Alltid beredt!
Er han hysterisk eller er han ute etter å skremme folk? Statsforvalter og leder av forsvarskommisjonen, Knut Storberget, mener han gjør det eneste fornuftige.
Tekst: Eva Alnes Holte
Storberget har et beredskapslager nede i kjelleren i tilfelle atomhendelse, krig, klimakrise, strømkrise, vannkrise, pandemi eller noe annet fælt skulle skje.
Stillheten skremmer mest
Han synes alle skulle ha det samme:
– Vi lever i en utrygg verden. Det som virkelig skremmer oss alle uansett alder er hvis ingen snakker om det, hvis ingen sier hva man kan gjøre hvis det blir krise. Å forberede seg skaper trygghet. Dersom man ikke kan komme seg ut, ikke har vann, strømmen har gått, butikkene er stengt – da er beredskapslageret redningen.
Statsforvalteren i Innlandet har en egen beredskapsavdeling hvor de «rigger opp» fylkesberedskapsrådene til å drive løpende tilsyn og kontroll med kommunene i forhold til beredskap og kontroll.
– Dette har vært en av våre sentrale samfunnsoppgaver siden pandemien brøt løs og arbeidet er intensivert siden krigen i Ukraina. Det er i kommunene krisene og krigen kommer.
– Vi er blitt bortskjemte
– Vi er blitt bortskjemte på at alt ordner seg uansett, mener Storberget.
Som Statsforvalter og leder av forsvarskommisjonen er du mye ute og snakker om beredskap. Snakker du med barna dine om det også?
– Ja, selvfølgelig. To av døtrene mine er studenter og bor ikke hjemme på Elverum lenger. Jeg har oppfordret dem til å ha et lite beredskapslager i leilighetene sine. De har noe, men langt fra alt. En powerbank til mobilen var iallfall lett å selge inn!
Hva med næringslivet?
– Vi må også få med oss næringslivet på å tenke beredskap, det må nå være en del av bedriftsfilosofien. Det er for sent å forberede seg når krisa er der. Bedriftene bør også tenke over hva som kan være deres rolle i en krise eller konflikt. I en krigssituasjon er det ikke slik at det nødvendigvis er markedet som bestemmer hva næringslivet skal bidra med. Da er det et stort behov for samarbeid mellom det offentlige og næringslivet.
– Det gir en trygghet å vite at man har gjort det man kan for å forberede seg. Ingen blir redde av det.
Klar deg selv i tre dager
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler alle husstander å ha et reservelager av det man er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder – slik at du er rustet for å klare deg selv i tre dager.
– Vi behøver ikke å følge hele lista, det finner en mellomting mellom krig og strømkrise, men alltid fint å ha litt ekstra ved og vann, sier Knut Storberget.
På reservelageret skal du ha:
• 9 liter vann per person
• to pakker knekkebrød per person
• en pakke havregryn per person
• tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
• tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
• noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
• medisiner du er avhengig av
• ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
• grill eller kokeapparat som går på gass
• stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe
• fyrstikker eller lighter
• varme klær, pledd og sovepose
• førstehjelpspakke
• batteridrevet DAB-radio
• batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
• våtservietter og desinfeksjonsmiddel
• tørke-/toalettpapir
• sanitetsprodukter
• litt kontanter
• ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
• jodtabletter ved atomhendelser dersom du er under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme
