– Blitt mye vanskeligere å tjene penger

Tekst: Eva Alnes Holte

Bedriften har 50-årsjubileum i år, og har egenkapital til å stå gjennom en tøff periode. Men utsiktene til de resultatene vi alltid har jobbet for blir selvfølgelig svakere med den massive kostnadsveksten vi nå er inne i, sier han.

Strøm og mat

I juli 2020 hadde vi strømutgifter på 30 000 kroner. I juli i år fikk vi en regning på 153 000 kroner.

De skal investere i solceller i Sanngrund. – Myndighetene burde hjulpet bedriftene i gang med dette, slik de gjør for privat personer og bønder nå som strømmen er så dyr, sier Udnesseter. Han tar også til ordet for at det burde gis strømstøtte til alle vanlige bedrifter, ikke bare til yrkesgruppen bønder.

Vi oppfant potetgullet!

Diesel, propan og renter

Jeg unner bonden alt godt. De produserer det aller viktigste vi trenger - mat på bordet. Men strømprisene er faktisk et stort problem også for bedriftene. Og når vi først snakker om galopperende utgifter – matvarene er jo også blitt mye dyrere – energikostnader som propan og diesel også. Hvis du legger på renter i tillegg så er det ikke mange utgifter som ikke har økt det siste halve året. Mange bransjer hadde det tøft under to år med pandemi, og så frem til å igjen bygge opp soliditet i bedriften. Nå er dette utsatt på ubestemt tid, og det kan slite på mange bedriftseiere. Alt som er investert i form av kontantstøtte til bedriftene kan gå tapt hvis bedriftene nå bukker under.

Mange sliter

Lønns- og pensjonsutgiftene må selvfølgelig øke i takt med stigende inflasjon, og til sammen er dette merkbart. De bruker en høyere pensjonssats enn den pålagte for sine ansatte.

Veldig mange sliter nå. Det er blitt mye vanskeligere for bedriftene å tjene penger. Og vi kan ikke velte kostnadene over på kundene våre heller. De opplever jo også at alt er blitt dyrere.

Alle kan spille padel

Kompensasjonsordninger for strøm

Tall fra NHOs nylige medlemsundersøkelse viser at mens fire av ti bedrifter i Innlandet før invasjonen i Ukraina var positive til markedsutsiktene, er det nå kun 13 prosent som sier det samme. I tillegg forventer tre av ti av respondentene en nedgang i markedsutsiktene fremover.

–Strømsituasjonen har gått fra vondt til verre. Derfor gjelder det å få på plass kompensasjonsordninger for strøm snarest, kommenterer regiondirektør Jon Kristiansen i NHO Innlandet.

Forverring i markedsutsikter

Før den 24. februar i inneværende år meldte 17 prosent av bedriftene i Innlandet om nedgang i markedsutsiktene, nå er denne verdien doblet til 31 prosent. I byggenæringen melder over halvparten om forverring i markedsutsiktene. Også hver tredje industribedrift melder om det samme.

-Vi må være føre var og å få plass nødvendige tiltak for å bøte på strømkostnadene før det går for langt. Det er også vesentlig for bedriftene at vi retter fokus på kompetanse. Tilgang til arbeidskraft kommer til å bli helt avgjørende fremover, sier Kristiansen.

Verst i byggenæringen

Årsakene kan blant annet forklares med høy kostnadsvekst. Kostnadene har steget for alle, men seks av ti melder at prisene har steget mye mer enn normalt. Aller høyest innen byggenæringen der hele 71 prosent oppgir dette. Noen av hovedgrunnene til økte salgspriser er innsatsvarer, økte arbeidskraftkostnader og økte fraktkostnader. Halvparten av bedriftene i Innlandet har økt prisene mer enn prisstigningen. Ni av ti sier at økt pris på innsatsfaktorer er årsaken til dette. 40 prosent sier at også frakt og personalkostnader bidrar til det. En av fire bedrifter i Innlandet melder at knapphet på innsatsfaktorer og/eller dyrere innsatsfaktorer reduserer aktiviteten i bedriften.

Reduksjon i driftsresultat

Samtidig oppgir tre av ti bedrifter i Innlandet at kostnadsøkningene gir stor reduksjon i driftsresultatene. Størst nedgang vil det være i bygg og anleggsnæringen, hvor 45 prosent melder om stor nedgang i driftsresultatene.

Best i reiselivet

Reiselivsnæringen representerer lyspunktet i medlemsundersøkelsen, selv om fire av ti melder om stor reduksjon i resultatene. Flere melder om dårligere markedsutsikter.

-Det er svært gledelig å kunne meddele at reiselivet i Innlandet har hatt øking på overnattingsdøgn så langt i år på 64 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Pandemien gjorde at flere nordmenn oppdaget Norge og Innlandet som ferieland. Norge anses som et attraktivt og trygt reisemål som stiller sterkt i konkurransen om gjester. Etter to beintøffe år for bedriftene er den positive utviklinga sårt tiltrengt. Mange sliter fremdeles med effektene fra pandemien og det vil være helt nødvendig med gode besøkstall fremover. Det blir nå spennende å se hvordan høsten blir, sier Jon Kristiansen.