Fabrikksjefen på Forestia

Tekst: Eva Alnes Holte | Foto: Daniel Westre Hansen

Espen Svenneby snakker om tragedien som rammet familie da datteren hans døde i en sykkelulykke for noen år siden.

Han nikker mot utsikten fra vinduet på møterommet. – Der borte bor jeg, sier han mot en hvit enebolig. Fabrikken er det første han ser ut av vinduet om morgenen og det siste før han legger seg. Hjemme har han kone Kine. Sønn bor i Oslo og to bonusbarn bor på Kongsvinger og i Danmark. På jobben har han mange arbeidskamerater som han også setter veldig stor pris på. Han er tilgjengelig for dem tolv timer i døgnet, noen ganger litt mer. Det får han lov til av kona.

STØRE MÅ SLUTTE Å SVARTMALE ARBEIDSLIVET!

Kameratskapet

– Kine vet at jobben er viktig for meg. Hun vet at når jeg er på fabrikken gjør jeg det jeg har lyst til å gjøre. Vi har et j..... bra arbeidsmiljø.

Det ryktes at sjefen selv er litt skyld i kameratskapet. Fabrikksjef Svenneby er kjent for å være en god leder for de 208 ansatte i fabrikken.

– Bare fem av dem der er damer, sier han og de blå øyene ser litt grunnende bort på meg. Det er ingen beklagelse i blikket, han bare konstaterer fakta. – Vi har jo flere, men ikke i fabrikken.

Dropper jobbmulighet

Folk blir lenge på fabrikken. Det ser han på som noe positivt.

- Stein Sandermoen, Jan Erik Bakåsmoen og Rolf Olav Heiberg er gode eksempler på det. De har vært her siden tidenes morgen og er her fortsatt.

Hvis Svenneby skulle beklage noe, er det at det skulle vært lettere å rekruttere nye.

– De kommer hit fra Nav i ulike tiltak, i grupper på åtte-ti for å prøve seg i jobben. Så velger kanskje halvparten å droppe jobbmuligheten. Som om det er bedre å være naver!

Han rister oppgitt på hodet: – Og her i Solør hvor arbeidsledigheten er så høy. Helt utrolig spør du meg.

Alle skal med

Svenneby ønsker seg ti nye lærlinger årlig, særlig innen produksjonsteknikk. Det siste er vanskelig, det er ikke nok elever på denne linjen, sier han. Han liker å være med de unge og har som tidligere fotballspiller i mange år ledet Våler Idrettsforening sin fotballgruppe.

SKAPTE SIN EGEN ARBEIDSPLASS

– Alle skal med! synes Svenneby. Det gjelder både i idretten og på jobben. Det betyr ikke at alt er greit: – Jeg blir veldig irritert når ting ikke er i orden, hvis folk er late og ikke gjør det de skal.

Gi folk en sjanse!

Han er ekstra opptatt av at de som har kommet litt feil ut skal få en sjanse.

–Jeg tror at alle som vil, kan klare det. Litt bedre i morgen enn du var i dag må være en god regel å leve etter. Det er jobb til alle som vil, en eller annen plass i en eller annen jobb.

Han tar gjerne en diskusjon med arbeiderne på fabrikken. Som han gjennomført, kaller arbeidskollegaer og kamerater. – Det må være lov å være uenige om ting. Engasjement er jo bra!

Sopte gulv

Espen Svenneby (52) har jobbet på sponfabrikken siden 1992.
– Jeg begynte med å sope på gulvet.

Senere kom han inn i produksjonen, kjørte pressa, ble skiftleder, produksjonssjef og i 2012 sjef for hele fabrikken.

– Det er operatørene som skaper verdiene i bedriften. Alt rundt – økonom, salg, markedsføring, meg – er der for å gi service til operatørene.

Når noen snakker om folk på gulvet, blir Svenneby lettere irritert:

- Vi er vel alle på gulvet, er vi ikke? Det er dem som skaper verdien i vårt selskap og sikkert i mange andre selskaper også.

Ny fabrikk

7. april 2022 er en dato han aldri vil glemme – en av de største i Forestias

historie, sier han selv. Da sa styret i Innovasjon Norge ja til søknaden om å bygge en ny fabrikk for sirkulær utnyttelse av trevirke. I vurderingen av prosjektet la Innovasjon Norge spesiell vekt på samfunnseffekten det kommer til å ha, og bidraget til den grønne omstillingen som prosjektet representerer. Forestia kan nå bygge en ny fabrikk på området som skal ha en produksjonslinje for å sortere, bearbeide og gjenvinne returtre. Prosjektet kan gi hele 100 nye arbeidsplasser. På sikt skal fabrikken kunne gjenvinne 100.000 tonn treavfall i året og bidra til vesentlig reduksjon av CO2-utslipp.

Lei av prat

– Dette har vi på Forestia kjempet for i seks år – seks år! Myndighetene har fokus på bærekraft og grønne energier, men det blir ikke mye grønn vekst og sysselsetting av prat.

Espen Svenneby (Ap) beskriver seg selv som sta – ref de seks årene – og utålmodig. Han er forbannet over hvor mange møter og hvor lang tid praten om en ny, miljøvennlig fabrikk med sårt tiltrengte arbeidsplasser i distriktet tok.

- Det er handling som skaper sysselsetting og vekst i norsk eksport industri. Norge trenger mye mer eksport til Europa. Da hjelper det lite å bruke penger på prat og utredninger i hytt og gevær, mener han.

Går så det suser

Inn på gulvet i den eksisterende fabrikkhallen kjører hver dag en lang rekke vogntog lastet med lim, tilsatsmidler, emballasje samt råvarer fra norske og svenske sagbruk i 30 mils omkrets.

Ut kommer 40 vogntog med ferdig sponplater til konstruksjon og interiørplater til hele Norden, Nederland, England og Baltikum, daglig.

– Det går så det suser og lufter godt av her på Fæssa, sier Svenneby.

Prisøkninger

Forestia har måttet justere opp prisene sine. Krig og pandemi har resultert i at kostnadene til råvarer har økt kraftig de siste årene. Som eksempel trekker Svenneby fram limkostnadene som er økt med dobbelt så mye.

– Til sammen har råvareprisene økt med 140 prosent.

55 prosent av de ferdige spon- og interiørplatene eksporteres til det nord-europeiske markedet, resten går til det norske.

Ikke jålete

8. april ble nyheten om statlig støtte til offentliggjort. Dagen etter tok Svenneby og administrerende Forestia-direktør Terje Sagbakken turen til Oslo for å møte næringsminister Jan Christian Vestre og Finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Næringsministerens miljøengasjement og tilknytning til Kongsvingerregionen gjennom The Plus på Magnor kan ha hatt noe å si for at søknaden endelig ble innvilget, tror Svenneby. Jeg tipper han har erfart litt om hva dette handler om. Fabrikksjefen, hvis findressen for lengst hadde krympet i skapet, måtte ta med seg Kine for å kjøpe ny. Hun sørget for at han ikke fikk vite prisen.

– Jeg pynter meg ikke så ofte, sier han. Det tror vi på, der han står foran oss med bustete hår og arbeidsbukse.

Om han ikke er så nøye på hvordan han selv fremstår, er han pirkete på fabrikken. Unnskylder seg for at det ligger så mye skrot utenfor, men det hadde han ikke behøvd. Vi ser det ikke.

Svenneby er stolt av arbeidsplassen sin – av kameratskapet og det de får til.

– Familien og jobben er grunnsteinene i livet for meg, sier han.