Fire suksessfaktorer for oppstartsbedrifter

– Engelske navn har en sammenheng med tilgang til investorkapital og støtte fra Innovasjon Norge. Vi finner også at selskapene er mer verdifulle, og at de har høyere salgsvekst de fire første årene enn med selskaper med norske navn, sier Aksel Mjøs, forsker og instituttleder på Institutt for finans ved Norges Handelshøyskole.

Mjøs har slått seg sammen med forskere fra Frankfurt School of Finance & Management og Fuqua School of Business ved Duke University i USA. Sammen har de forsket på avkastningen av å investere i nystartede og såkalte nyskapende norske selskaper.

Det å lykkes betyr først og fremst at de har klart å gi eierne sine avkastning – altså sørget for at folk får penger igjen på investeringene sine.

Én av suksessfaktorene handler om navn: Norske selskaper med engelske navn er betydelig mer vellykkede enn de med norske navn.
– Men vi vet ikke om det er navnet som gjør dem vellykkede, eller det er de som starter selskapet som allerede har veldig gode muligheter og dermed velger engelsk navn, sier Mjøs til forskning.no. Han er usikker på hvorfor akkurat et engelsk navn på bedriften har så stor betydning.

– Det er ikke lett å vite, men det er neppe språkvalget i seg selv som er grunnen til suksessen, sier han til forskning.no
– Likevel samsvarer det med at når man starter en ny bedrift eller et nytt foretak, og man har ambisjoner om stor, gjerne internasjonal vekst, velger man et navn som skal fungere også utenfor Norge.

Tre andre suksessfaktorer

• Lokalisering i byer med et større universitet
• Næringer som typisk er nyskapende
• Minst ett styremedlem som er tilreisende, det vil si at hun trolig er valgt på grunn av kunnskap og erfaring, ikke på grunn av nærhet til bedriften og eierne.

Ifølge Mjøs viser forskningen at det siste punktet er spesielt viktig. De vellykkede bedriftene hadde minst ett styremedlem som bor minst 1500 postnumre unna.

– Det er et kvalitetstegn at et styremedlem befinner seg langt fra selskapets opprinnelsessted. Det betyr nemlig at du har tatt en bevisst handling i å rekruttere et styremedlem på grunn av hennes kompetanse, ikke fordi at hun befinner seg i nærheten, sier han.
– Hvis ikke du bryr deg, velger du bare dine nærmeste kompiser eller nærmeste familie som styremedlemmer.

Nyskapende næringer

Mjøs og kollegaene har stort sett forsket på såkalte innovative bedrifter. De har valgt bedrifter som er i bransjer som typisk er preget av innovasjon, og droppet bedrifter innenfor primærnæringer og eiendom, blant annet.
– De vi ser på, har potensiale for å bli store og viktige. Og det er de som er mest interessante, sier han.

Kilde: forskning.no
Referanse: Aksel Mjøs, Katja Kisseleva og David T. Robinson: Firm Dynamics and the Returns to Early-Stage Investment. ESMT Berlin Working Paper.