Hjemmekontor – til glede og besvær

Tekst: Eva Alnes Holte | Foto: Pexels.com

Hjemme-borte-uavgjort heter en ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved Oslo Met. Forskerne har sett på hvordan utstrakt bruk av hjemmekontor fungerer for arbeidsplassen og de ansatte. 

Ifølge rapporten kan halvparten av norske arbeidstakere jobbe hjemmefra. Av disse jobber 53 prosent minimum en hel dag i uka hjemme, de fleste flere dager. Den prosentvise andelen av arbeidstid hjemmefra har sunket fra 59 prosent i 2021 til 37 prosent i 2022. 

Både i 2021 og 2022 gir sju av ti arbeidstakere uttrykk for at de ønsker å jobbe hjemmefra minst en dag i uken, helst to. Veldig få ønsker å jobbe hjemme hver dag. 

Forskerne peker på en rekke dilemmaer. Vi sakser fra rapporten.

Lederne: Bekymret for «kulturbyggingen» på jobben

Lederne gir uttrykk for at det er vanskelig å følge opp ansatte på hjemmekontor. Balansen mellom «for mye styring» og personaloppfølging ved hjemmekontor er krevende. De opplever at rutinemessige dag-til-dag-oppgaver og konsentrasjonskrevende arbeidsoppgaver egner seg veldig godt for hjemmekontor. Men de er bekymret for det langsiktige utviklingsarbeidet i virksomhetene. De mener kreativt og strategisk arbeid fungerer bedre når alle er samlet. 

Deres største bekymringen ved mye bruk av hjemmekontor retter seg mot det sosiale arbeidsmiljøet og kompetanseutviklingen. Å være del av et arbeidsfellesskap beskrives av lederne som viktig både for de ansatte personlig og for virksomheten som helhet. I tillegg til å ha det trivelig og sosialt på jobben, er det å være fysisk samlet viktig for «kulturbyggingen» og den uformelle kunnskapsoverleveringen på arbeidsplassen.  

Ledergruppene i rapporten har pågående diskusjoner om balansen mellom hensynet til individers rett til hjemmekontor og hensynet til arbeidsfellesskapet, som krever fysisk tilstedeværelse. 

De ansatte: Mer ro, men vanskelig grensesetting

Kvalitet og størrelse på boligen avgjør hvor godt man trives med hjemmekontor, heter det videre i rapporten. De som har et eget rom til hjemmekontoret trives bedre enn de som må benytte kjøkkenbordet, og opplever i større grad at hjemmekontoret er en god erstatning for kontoret. 

Arbeidstakere som bor sammen med andre må ofte forhandle om arbeidsplass og dermed også faktisk arbeidstid når arbeidet skal utføres i hjemmet. De har flere forstyrrelser i arbeidsdagen. Likevel – de fleste i undersøkelsen opplever at det å få jobbe på hjemmekontor kan gi mer arbeidsro. Dette gjelder særlig de som jobber i kontorlandskap. 

Hjemmekontor kan gi mer fleksibilitet og mindre stress i hverdagen, særlig for arbeidstakere som er foreldre. Denne fleksibiliteten er et veldig stort gode som gjør at foreldre kan jobbe mer og får mindre hverdagsstress, heter det videre i rapporten.  Samtidig utfordres grensen mellom arbeidstid og fritid når arbeidsplassen flyttes hjem. Mange føler de må jobbe selv om de er syke eller passer på noen som er syke. De kan også oppleve forventninger om at de alltid skal være tilgjengelige, selv utenfor arbeidstiden. Mange arbeidstakere ga også uttrykk for at de lite tilstedeværende ledelse på hjemmekontoret og at de selv har måttet ta et svært stort ansvar for styring av egen arbeidshverdag. 

Du kan lese mer om den nye forskriften og om helse og HMS knyttet til hjemmekontor i den neste papirutgaven av Næring24 hvor vi også har intervjuet Glåmdal HMS-tjeneste og AJ Produkter.