Hvem skal drifte kollektivtransporten i Innlandet?
– Besøk et busselskap, Stormoen, oppfordrer regiondirektør for Innlandet, Jon Kristiansen. Han er sterkt uenig i Mona Cicilie Stormoens forslag om at fylkeskommunen skal overta driften av kollektivtransporten.
Tekst: Eva Alnes Holte / Foto: Flere
Fylkestinget ba i april 2020 fylkeskommunedirektøren om å evaluere nåværende anbudsordning for kollektivtransporten og dessuten utrede en mulig drift i egenregi. Forrige onsdag gikk Hovedutvalg for samferdsel inn for å beholde dagens organisering av busstransporten i Innlandet.
«Vi ser at rekrutteringen til sjåføryrket er nesten ikke-eksisterende og at Innlandets rutetilbud ikke er godt nok.»
Mona Cicilie Stormoen (AP).
Mona Cicilie Stormoen (Ap) fremmet et alternativt forslag på vegne av Ap, SV, Rødt og Pensjonistpartiet om at fylkeskommunen selv skal overta driften av kollektivtransporten.
Etterlyser mer helhetlig tenkning
– For Arbeiderpartiet handler dette om arbeidsplasser, sjåførkrise, heltidsstillinger, pensjonssikkerhet for sjåfører, klima, et godt rutetilbud i distriktene og fleksibilitet i tilbudet til passasjerene. Vi ser at rekrutteringen til sjåføryrket er nesten ikke-eksisterende og at Innlandets rutetilbud ikke er godt nok. Vi etterlyser en mer helhetlig tenkning innad i i fylket og ikke oppsplittet i 13 kontraktsområder, sa Stormoen og la til:
– Det er sånn at hvis vi ønsker utvikling og forbedring, må vi tørre å tenke andre og nye politiske tanker. Vi ser de problemene og utfordringene som følger av anbudssystemet.
«Bussnæringen kjenner seg ikke igjen i hennes historie gjennom NRK og lokalaviser.»
Jon Kristiansen, regiondirektør for NHO Innlandet.
– Bussbransjeavtalen følges
I et innlegg til Næring24 skriver Jon Kristiansen at Innlandet Arbeiderparti bør basere seg på best mulig faktagrunnlag når egenregi eller anbud skal avgjøres i Fylkestinget:
«Bussjåfører har ugunstige arbeidsvilkår, hevder Stormoen, uten å presisere hva som er "ugunstig". Bussbransjeavtalen, som alle selskapene i Norge følger, regulerer sjåførenes arbeidsvilkår, lønn og pensjon i detalj. Den reforhandles annethvert år mellom partene i arbeidslivet. Sjåførene jobber når fylkeskommunen bestiller busstransport. De har delvis ugunstige arbeidstider, slik flere andre yrkesgrupper også har. Derfor er det avtalt flere ulempetillegg i tariffavtalen. En bussjåfør har eksempelvis høyere kompensasjon for helgearbeid enn det en helsefagarbeider i kommunen har.
Åtte av ti bussjåfører medlem i fagforening
Bussjåfører har ikke medbestemmelse og det er få som forsvarer arbeidsfolkenes rettigheter, mener Stormoen. Rundt åtte av 10 bussjåfører er medlem i en fagforening, som igjen har direkte innflytelse og forhandlingsmakt på vegne av yrkesgruppen. I busselskapene får sjåførene blant annet gi innspill til egen skift- og turnusplan gjennom de tillitsvalgte. Sjåførene er superbrukere av veiene, og deres erfaringer blir ofte formidlet til Innlandstrafikk.
Bussjåfører jobber deltid på grunn av anbud, hevder Stormoen. Faste og hele stillinger er normen i bussnæringen. Sjåførenes stillingsprosent er likevel en direkte konsekvens av hvilket busstilbud fylkeskommunen bestiller til enhver tid. Hvis politikerne vil unngå deltid i Innlandet, blir det en betydelig merkostnad uavhengig av hvem som drifter bussene. Bussnæringen er inkluderende og ansetter også personer som ikke kan eller vil fylle en hel stilling.
Sjåførkrisen
Det er sjåførkrise i Innlandet på grunn av anbud, insinuerer Stormoen. Dessverre er det stor mangel på både buss- og godsjåfører i hele Norge og resten av Europa. Dette er hele næringen opptatt av å løse. Fylkeskommunen kan bidra direkte ved å utdanne flere yrkessjåfører gjennom videregående skole.
Jeg vil derfor invitere Stormoen til et av busselskapene i Innlandet for å få førstehåndskunnskap om hvordan de tillitsvalgte samarbeider med ledelsen. Lytt til mulighetene og utfordringene som er, og søk gode løsninger sammen med selskapene og deres ansatte.»
Saken skal endelig behandles i fylkestinget 22. februar.
