Marlene Møbeltapetserer
Slitte stoler og sofaer trekkes om og gjenoppstår i fordums glans eller kanskje med et helt nytt utseende. Marlene Røsholt har så mye å gjøre at hun ikke tør markedsføre seg.
– Hvis ventetiden blir for lang, mister jeg kunder, sier hun.
Tekst: Eva Alnes Holte / Foto: Flere
I dag har hun tre-fire måneders ventetid. – Mer kan jeg ikke ha, sier hun, glad for de mange bestillingene.
Verkstedet hennes i Grue Finnskog ligger på en høyde med spektakulær utsikt over Røgden. Det har gått gjetord om dyktige Marlene og folk kommer fra fjern og nær for å få trukket om møblene sine.
Det gamle fjøset på samboerens familiegård ble renovert til møbeltapetseri. Her inne fikser Marlene møbler for privatkunder, bedrifter og tv-sendinger. (Foto: Kristin MacKie).
I tv-studio
La du merke til den røde sofaen som NRK brukte i sitt vinterstudio under sportssendingene, eller saueskinnssofaen under VM? Eller hva med den ene veloursofaen i Kåss til kvelds? Alle har hatt et opphold på verkstedet til Røsholt.
Du kan se spor etter hennes fagkunnskap flere steder i lokalmiljøet også – Marlene har gitt nytt liv til møbler hos Evensen Bakeri & Conditori, Sport1 og Langeland skole. Nå står et lokalt treningsssenter på Hokkåsen for tur.
– Det er mange solide møbler som kan få et videre liv med nytt stoff. Prismessig kan det også lønne seg fremfor å kjøpe nytt, hevder Røsholt.
Gullkantet avtale
Før jul signerte Marlene Røsholt en rammeavtale med Oslo kommune om reparasjon og redesign av møbler i offentlige bygg. Kommunen har satt av en pott på åtte millioner kroner i året til å gi nytt liv til utslitte møbler.
– Oslo kommune vil ta kontakt med meg om oppdrag fra for eksempel kontorer, institusjoner, brannstasjoner og skoler.
Nå håper Røsholt at også kommunene i Kongsvingerregionen vil tenke gjenbruk og bærekraft.
Redningsarbeid for barnehagen
Det har spøkt lenge for verkstedet langt uti skogen. Hun og Thomas Rismoen har to barn på åtte og fem år og helt avhengig av SFO og barnehage for å få hverdagen til å gå opp. Da barnehagen i Svullrya ble truet med nedleggelse, engasjerte Røsholt seg i arbeidet med å få den registrert som skogfinsk og dermed klassifisert som en minoritetsbarnehagen. Går søknaden igjennom, er det staten og ikke kommunen som finansierer driften. Røsholt tror det skal gå bra.
– Vi fortsetter å jobbe med å prøve å redde barnehagen vår.
Ansetter lærling
I så fall ser framtiden lys ut møbeltapetseriet på Finnskogen. Røsholt er optimist. Nå har hun gått ut og søkt etter en lærling. Om ikke lenge, vil de være to på verkstedet, den lille grenda vil ha fått en ekstra arbeidsplass i to til tre år og det verneverdige faget er litt mer sikret for fremtiden. Røsholt gleder seg: – Det blir hyggelig med en til på verkstedet og jeg ser frem til å bringe min kunnskap videre og holde liv i yrket.
Selv fikk Røsholt svennebrev som møbeltapetserer i 2019. Læretiden tok hun hos mester Marte Rude i Bogstad Møbler. Faget er rødlistet, det vil si at det er færre enn ti lærlinger i året.
Søkt stipendiatstilling
Intervjuet går mot slutten. Røsholt venter besøk fra Norsk håndverksinstitutt som hun har søkt om stipendiatstilling fra. Får hun den, kan hun i tre år fordype seg i møbeltapetsering. Røsholt har valgt vegtrekking som fordypningsemne. For dem som ikke vet – vi visste ikke – går vegtrekking ut på å trekke veggene med tekstil, på lik linje som med tapet. Vegtrekking krever ikke like rette og slette vegger for et fantastisk resultat.
– I tillegg virker varmeisolerende og lyddempende. Dette er en metode som faktisk går helt tilbake til steinalderen hvor de spente opp skinn på veggene.
Det er nitti andre søkere til stillingen, så Røsholt er spent:
– Ingen møbeltapetserer har hatt stipendiatstilling før så jeg håper det teller litt også. Min frykt er å stivne!
Om noen uker får hun svar på stipendsøknaden sin. Vi ønsker henne lykke til, men har ingen tro på at engasjerte, kreative Marlene noensinne vil stivne.
