Øivind Roos: – Kultur lønner seg
«Vi har noen spennende prosjekter på gang.» Øyvind Roos om samarbeidet med Visit Kongsvingerregionen.
– Vi bor i en historisk region som folk vet alt for lite om, sier Øivind Roos, sjef for Teater i Glåmdal. Dette vil han rette på.
Tekst: Eva Alnes Holte / Foto: Flere
Musikeren, forfatteren, skuespilleren og regissøren Roos (1964) er et oppkomme av ideer om hvordan han kan levendegjøre for lokalbefolkningen hvilken viktig rolle distriktet har spilt i landet vårt.
Snekret verandaen
– Vi sitter på en historisk skatt, sier han og mener det bokstavelig også der vi spiser lunsj Hos Marie – på Aamotgården ved foten av Festningen. Gården er oppkalt etter familien Aamodt som kjøpte den i 1901. Eiendommen består av hovedbygningen i to etasjer, en sidebygning for tjenestefolk, en gårdsbygning og telthuset fra 1729, som opprinnelig tilhørte Kongsvinger festning. Øivinds far var snekker og bygde verandaen vi nå hygger oss på. Øivind hjalp til å snekre. Han synes det er et morsomt minne.
– Jeg var nok ikke så interessert i snekring, så det var far som gjorde alt finarbeidet. Han likte seg veldig godt her i Gamlebyen, syntes det var så pent her. Men blokka nederst ødela helhetsinntrykket, så da foreldrene mine ble skilt, flyttet han inn dit for bare å ha utsikt til de pene husene, ikke den «stygge kolossen»!
Fengslende historier fra Festningen
Øivind Roos ler. Nå har han kommet litt til hektene igjen etter sykkelturen opp de bratte bakkene og vil prate mer om de historiske skattene:
– Ta bare Kongsvinger Festning, anlagt i 1673 for å beskytte oss mot svenskene. Her har det foregått mye!
Det foregår en hel del på Festningen i dag også, mye takket være Teater i Glåmdal
og Foreningen Eventyrfestningen. Historiske musikaler for barn, allsang, omvisninger og middagsselskaper med historiske personer i den gamle kommandantboligen.
Fattige soldater og rike offiserer
Vi forlater Aamotgarden og spaserer opp den bratte bakken mot Festningen. Litt for fort, tenker vi, men Roos har det travelt. Det er så mye han vil vise oss, så mye han vil fortelle. – Tenk, her sov over hundre soldater, ikke rart sykdommer spredte seg som ild i tørt gress, sier han og slår opp en lav dør i muren. Innenfor er et rom på størrelse med et vanlig klasserom i vår tid.
Det usle soldatværelset står i sterk kontrast til kommandantboligen rundt hjørnet, med lysekroner, malerier og staselige møbler. Fremdeles holdes det store selskaper i værelsene – med Roos og operasanger Eva Vermundsberget, alias ekteparet Jonas Lie og Thomasine og Lars Ovlien og Mette J. Skogbakken som Fredrik Werenskjold og Jensine.
Maten er autentisk fra den gang da maleren og tegneren Erik Werenskiold faktisk bodde på festningen med foreldrene sine. Publikum er middagsgjester.
TRAGEDIEN I GRUE KIRKE: Fra Kjerkebrannspillet 2022. (Foto: Martin Høgberget).
Kultur og næringsliv
Det er ikke måte på alt man kan se og oppleve på Festningen, ifølge Øivind Roos som forteller at teateret hans samarbeider med Visit Kongsvingerregionen.
– Vi har noen spennende planer på gang, sier han hemmelighetsfullt.
Han er opptatt av at kulturen og næringslivet må samarbeide – fordi det lønner seg for begge parter, som han sier.
– Vi har tradisjonelt fått lite penger til kultur fra fylket – ganske enkelt fordi vi ikke har søkt, sier han. – Nå har det kommet mange gode ordninger. Kommunene ser at de tjener på kulturen. Kulturarrangementer trekker folk og øker salget i omkringliggende butikker og spisesteder. Steder med et rikt kulturliv er også mer attraktivt for mange av dem som vurderer å bosette seg der.
Roos forteller at det er blitt lettere å få støtte fra de store sponsorene og nevner Mapei og Kobbl
som to som ofte bidrar økonomisk. Og selvfølgelig må han ha noen fyndord hentet fra historien om kulturens betydning for mennesket:
– Da Winston Churchill fikk forslag om at de skulle finansiere våpenkjøp med å ta penger fra kulturbudsjettet, utbrøt han: – Ta penger fra kulturen – hva skal vi da slåss for?
Ingen fest uten kultur
– Det er mange fine festtaler om kulturens betydning, men det er kulturen som lager festen, innskyter Lars Ovlien fra kulturtur.no. Vi er ved Aamotgaarden igjen hvor Ovlien og Claus Mæland planlegger retro-golf. De er gode venner av Roos og vil gjerne si litt om kulturens betydning, de også.
– Ta for eksempel 17. mai-feiringen vår, fortsetter Ovlien. – Hva hadde vel den vært uten sang og musikk? Kultur har mye å si for trivselen vår, den har en verdi som går utover det kommersielle.
Vennene er skjønt enige om at et kulturen og næringslivet trenger hverandre.
Musikkutdannet
Øivind Roos har to ganger mottatt Kongsvinger kommunes kulturpris og ble kåret til Årets Glåmdøl i 2007. Har er utdannet i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og også skolert i klassisk slagverker med piano, trekkspill og sang som bi-instrumenter. Roos har vært kultursjef i hjembyen Kongsvinger og siden 2010 teatersjef for det regionale teaterverkstedet Teater i Glåmdal som har 1-2 fast ansatte.
Kjøper alt lokalt
– Teateret vårt kjøper alle tjenestene lokalt, også skuespillerne, opplyser Roos. Nylig har de samarbeidet med Grue kommune om 200-årsmarkeringen av den tragiske kirkebrannen hvor 116 innestengte mennesker mistet livet. Teater i Glåmdal stilte med hovedmarkeringen; et stort historisk spel på pinseaftenen, selve D-dagen for den fryktelige hendelsen.
Vandringer i Våler
– Det var en stor ære for oss å bli spurt om å lage denne oppsetningen, sier Roos. Da vi intervjuet han i sommer var han og teateret i full gang med å forberede en vandring gjennom Vålers ettusenårige historie. Hensikten var som alltid: Å gjøre publikum stolte over hjembygda si.
For det er det det han driver med i hovedsak handler om : Skape begeistring og stolthet for regionen han er så glad i.
– Vi trenger ikke å være så beskjedne, sier Øivind Roos.
