Petter synger for folk og fe – og for Shabana

(Intervjuet er fra september i år).

Tekst: Eva Alnes Holte

For å komme frem til Østre Pavestad må vi reise langt og lenge, ta to busser før vi har valget mellom drosje eller vente nesten fire timer på neste buss, som er skolebussen.

Kaninjakt og blåbærte

Vi svinger til venstre ved et gårdsskilt på skrå. Inne på gårdsplassen er det foreløpig ingen mennesker å se, men fullt av dyr som koser seg i det fine

høstværet. En ansatt ute på kaninjakt oppdager journalisten og iler til med varm blåbærte. Så leter han videre etter Pernille og Henriette, det gjelder å få dem i buret sitt før kvelden slik at ikke reven tar dem.

Snart kommer Petter også. Han er tydelig vant til besøk fra pressen, for han setter uoppfordret i gang med å snakke om filosofien bak gårdsdriften.

Dyrene skal være sammen

– Jeg er overbevist om at dyra trives best med å være sammen med andre og kunne gå fritt omkring ute, sier bonde Simonsen som er fjerde generasjon på Østre Pavestad gård – syvende hvis man regner med Søndre Pavestad. Foreldrene drev tradisjonelt landbruk.

Han mener monokultur og industrialisering av landbruket er helt feil vei å gå:

– De forskjellige dyreslaga trives sammen og utfyller hverandre. Selv i en ørken er det stor variasjon av liv, det er ingen steder på planeten hvor det kun eksisterer én art. Jeg tenker at mangfold på dyras premisser er det eneste riktige. Derfor får husdyra mine gå fritt ute så lenge de vil. Når regnet og kulda kommer, kan de trekke inn i husene sine. Etiske valg styrer det vi gjør.

Null stress

I dag skinner sola. Kalkuner, ender, høns, kyr og ullgriser koser seg ute.

– Med så mange forskjellige dyreslag har vi hele tiden matproduksjon.

Det ånder ro og fred over gården. Her stresser verken mennesker eller dyr.

– Når dyra skal leveres til slakteriet, kjører vi dem selv i egen bil og livdyrhenger til et lite slakteri hvor de avlives uten bruk av gass. Ved å gjøre det på denne måten unngår dyrene stress. Det er bra for dyrevelferden og for kjøttet.

Verdens eldste kornslag

Maten selges direkte fra gården eller fra spesialbutikker akkurat som urkornet på åkeren. – Vi freser jorda i stedet for å pløye den. På den måten ønsker vi å stimulere jordlivet best mulig og drive et jordbruk som er mest mulig klimavennlig. Vi eier ikke naturen, vi forvalter den. Nå tresker vi verdens nest eldste kornslag; emmerhvete.

«Vi» er Petter Simonsen og ekteparene Anne-Lise og Jon Sørensen, Eirin og Kolbjørn Fagerås som sammen driver Norsk urkorn AS. I stedet for kunstgjødsel brukes husdyrgjørdsel og plantemateriale.

– Og i stedet stedet for å sprøyte mot ugress og insekter, jobber vi hele tiden forebyggende, sier Petter.

På hjemmesiden til Pavestad gård står det «Prisklasse: Dyrt» i omtalen av den økologiske maten de selger. Du får ikke mat fra Pavestad i ordinære butikker. Her er det ingen samlebåndsproduksjon, ingen tilsetningsstoffer. Kjøttet fra ullgrisene er smakfullt, mørkere og mer marmorert enn vanlig svinekjøtt.

Dømmer ingen

– Penger er et resultat av de etiske valgene vi tar. Jeg har så jeg klarer meg og er fornøyd med det. Bor man på en gård med åker og mange dyr, er man nesten selvforsynt med mat, sier Petter.

–Hvis vi som kultur skal overleve, må vi pense oss inn på et nytt spor og erkjenne hva som er våre verdier og hva som er det aller viktigste. For meg er bærekraft meget viktig.

Men han dømmer ingen som tenker annerledes, understreker han. Det var da Petter tok over gården i 2001 at driften ble økologisk. Simonsen har både agronomutdanning og skogutdanning. I tillegg har han private sangstudier.

– Det siste er egentlig litt oppsiktsvekkende, sier han og forteller at han og søsteren har en sjelden, medfødt lungesykdom, arvet etter foreldrene. Typiske trekk ved sykdommen kan være dårlig pust og hoste.

Operasanger

Simonsen begynte tidlig å trene og spille trompet for å få opp lungekapasiteten. Det hjalp. Etter hvert lærte han seg i tillegg å traktere trommer, bass og piano. I tenårene kom sangtalentet frem.

– Jeg hoster litt, men aldri når jeg synger, sier han.

Sangen er blitt en inntektskilde på lik linje med gårdsdriften. I perioder har han ett sangoppdrag i døgnet.

Han har sunget i Operakoret, har hatt hovedrollen i Faust, vært solist med Adventssangerne og dirigent Sverre Valen og er første tenor og solist i Ensemble Giorgi i Georgia i Kaukasus. Blant annet, for oppdragene er mange, akkurat som musikkgenrene han opptrer innenfor.

Shabana Rehman

Det var via sangen han møtte Shabana Rehman, komikeren som blant annet ble legendarisk etter Mulla-løftet og som senere ledet foreningen Født Fri. En kveld Petter skulle synge i kulturkirken Jacob i Oslo, ble Shabana overtalt av en venninne til å bli med for å høre. Venninnen var også venn av Petter.

– Hun spleiset oss, smiler Petter. De tre møttes etter konserten og gikk ut og spiste.

– Det var «instant» kjemi mellom Shabana og meg, sier Petter. Han var aldri i tvil om at han hadde møtt kjærligheten i kulturkirken.

– Shabana er en veldig spesiell kvinne i bare positiv betydning av ordet. Hun er uhyre intelligent, fargerik, kreativ og spennende. I tillegg er hun veldig snill.

Kreften og kjærligheten

I januar i år fikk Shabana diagnotisert uhelbredelig kreft i bukspyttkjertelen. I mai ble de to offisielt kjærester og måneden etter flyttet hun inn på gården.

Men selv om legene har gitt henne dødsdommen, har de ikke tatt fra henne og Petter håpet: Shabana har vært fire ganger til behandling på en privatklinikk i Tyskland.

Petter mener hun er blitt mye bedre: – Nå spiser hun mat selv i stedet for bare å få alt intravenøst.

– Jeg opplever det vakreste og det tøffeste i livet samtidig, skriver Shabana på sosiale medier. Byjenta fra Holmlia elsker livet på gården.

– Shabana og jeg tenker så likt om så mye. Vi er tvillingsjeler.

Sier en forelsket Petter Simonsen.