Søk minnelige løsninger
Vil du spare noen hundre tusen? Gjør det gjennom compliance og forhandlinger.
Tekst: Advokat Jørn Mejdell Jakobsen
Det er en tommelfingerregel at én dag i retten, i en sivil sak om for eksempel en tvist i et arbeidsforhold, koster 100.000 kroner i saksomkostninger.
«....alle ansvarlige bedrifter bør gjøre det som er mulig for å unngå å havne i rettslige tvister.»
Det er en svært høy sum, men kostnadsnivået er dessverre så vidt høyt, og sivile saker betinger gode forberedelser før de kan føres for retten. Ytterligere tilkommer tiden bedriftens representant skal bruke til forarbeid og tapt arbeidstid under rettssaken, samt energiforbruket og de mulige indre stridighetene i arbeidsmiljøet en tvist fører med seg. Min påstand er at alle ansvarlige bedrifter bør gjøre det som er mulig for å unngå å havne i rettslige tvister.
Tvistesummen i småkravsprosesser
Noen ganger kan det være nødvendig å få en domstols avgjørelse i en fastlåst tvist. Vinner man en rettssak, skal man etter tvistelovens regler få dekket egne saksomkostninger fra motparten, og med det gå skadesløs ut av prosessen. Mange er imidlertid ikke klar over bestemmelsene som skiller mellom «allmennprosess» og «småkravsprosess». I saker med tvistesum under 250.000 kroner skal sakene som hovedregel føres etter reglene om småkravsprosess, og grunnet tvistesummens omfang, vil dette gjelde for mange av rettstvistene virksomheter i smb-segmentet havner i. Da «fanges» man også av begrensingene i retten til å få dekkes saksomkostninger. Etter småkravsprosessen kan man kun kreve inntil 20 prosent av tvistesummen, oppad begrenset til 50.000 kroner, fra motparten, selv om man får fullt medhold i retten. Dette er ytterligere et vektig argument for å unngå dyre rettslige prosesser.
«Min erfaring er at alt for mange bedrifter i Innlandet har et utdatert, dårlig og til dels lovstridig avtaleverk som er en tikkende bombe i en tvistesituasjon.»
Tikkende bomber
Min erfaring er at alt for mange bedrifter i Innlandet har et utdatert, dårlig og til dels lovstridig avtaleverk som er en tikkende bombe i en tvistesituasjon. Arbeidsretten er under stadig endring, og avtaler – både interne og eksterne – som var gode for ti år siden kan nå være utdaterte og ulovlige. Compliance-kravet (her definert som kravet om å etterleve lover og regler) øker stadig i norsk næringsliv gjennom lovendringer og rettsavgjørelser i takt med en internasjonalisering og tilpasning til f. eks. EU-regelverket. Dersom bedriften havner i en tvist mot en ansatt eller en ekstern privatperson, viser rettspraksis at bedriften som den profesjonelle part ofte tillegges byrden med å drive sin virksomhet i tråd med gjeldende regelverk. Ved unnlatelse av å gjøre så, er sannsynligheten for å tape saken betydelig.
Forhandlinger fremfor rettssak
Videre er dessverre min erfaring at det finnes advokater som av hensyn til egen omsetning unnlater å søke minnelige løsninger. Når vi vet hvor fordyrende en rettslig prosess kan være, tilsier enhver fornuft at man bør undersøke nøye hvilke muligheter som finnes for å styre uenigheten inn i en fase der enighet kan nås gjennom forlik. Enhver rettssak har en prosessrisiko når man overlater avgjørelsen til en tredjepart. I forhandlingssituasjoner sitter man fortsatt med beslutningsmyndigheten selv. Det finnes mange dyktige advokater som kan bistå din bedrift i en forhandlingsprosess. Jeg ville selv stilt et innledende spørsmål til en potensiell advokatforbindelse for egen bedrift om vedkommende har kompetanse innen forhandlinger, eller om vedkommende mener egen dyktighet innen rettslige prosedyre gjør at saken bør avgjøres i domstolen. Sistnevnte kan ofte bli en kostbar alliert å ta med seg i krigen.
Budskapet er etter dette at din bedrift bør ettergå sin egen «oppdaterthet» hva gjelder compliance, og bruke noe tid på en pro-aktiv gjennomgang av eget avtaleverk og robusthet for å motstå uenighet og tvister som kan komme. Dersom man havner i tvist vil et gyldig og godt avtaleverk gi deg gode forutsetninger for å nå frem. Søken etter løsning bør primært være innen et forhandlingsvindu ledet av en kompetent forhandler fremfor en trigger-happy advokat som ser mulighet for egen profitt ved å føre klientens sak for retten.
