Skip to content
«Livet er deilig bare man er karaktersvak nok til å nyte det». Fra «En bartenders bekjennelser» av Per Magnus Haig. (Foto: Hege Boger)

Sørlendingen som vil være solung

Han kommer fra Grimstad, men føler mye større tilknytning til Solør. – Jeg angrer på at jeg ikke flyttet hit tidligere, sier Per Magnus Haig (53), daglig leder av Kvisle Herregård. Han er full av planer for det sagomsuste stedet.

Tekst: Eva Alnes Holte

Da Næring24 kommer på besøk midt på blanke formiddagen, skynder han seg å tenne lys i alle lysestakene, finner frem kaffe, konfekt og makroner og ber oss ta plass i en av de mange salongene. Han er en sånn person som virkelig ikke vet det beste han kan gjøre for gjestene sine, betalende eller ikke. Ivrig forteller han om alt som foregår på herregården – alt fra store anledninger som brylluper, jubileer og dåpselskaper til speed-dating, konserter, spøkelsesjakt og barkurs. Til sommeren blir det kanskje kjærlighetssti i hagen og orangerie og lysthus på pynten.


Per Magnus tenner lys for oss midt på blanke formiddagen. (Foto: Kristin MacKie)

– Dette er bare begynnelsen, forsikrer han og vi aner at kommer til å skje mye spennende på herregården i tiden fremover. – Eierne er fantastiske. Under pandemien var de generøse og gjorde det mulig for meg å drifte stedet på en god måte. De er veldig forståelsesfulle.

Kvisle Herregård eies av Flisa Trykkeri som har totalreovert den 600 m2 bygningen. Per Magnus ble ansatt som daglig leder i januar 2020. Han har jobbet i servicebransjen hele sitt yrkesaktive liv - som kokk, hovmester, bar- og restaurantsjef. I praktboken En bartenders bekjennelser med undertittelen En flytende reise gjennom de sju dødssynder mikser han drinker og forteller om sine møter og samtaler. – Å være bartender er som å leve i verdens beste reality-serie hver dag, sier han i boka.


Kvisle Herregård: herskapshuset som han bygget omtrent 1840, og som heldigvis nå er gjenskapt i all sin prakt, holdt han nok en høy profil i mange, mange år. (Foto: Kristin MacKie)

Jula på herregården

– Under pandemien var det naturligvis veldig stille her, sier Haig da han omsider får satt seg.

– Nå har det tatt seg opp. Julesesongen er i gang fra november av. Alle lørdagene er bortbestilt til julebord.

– Vi har måttet si nei til mange, sier Haig og slår et slag for å holde julebordet midt i uka: - Hvorfor ikke? Da blir det mindre drikking og færre skandaler fordi man skal på jobb dagen etterpå - men det blir jo like morsomt!

I år som i fjor blir det julemesse med hest og kjerre på herregården. – Da vil Gunn Hagen lage julekranser og vi vil servere gløgg og pepperkaker.

Kanskje var det slik de forberedte julen på Kvisler den gang Hans Simonsen (1795-1881) bodde her også. Han drev landhandel med lisens til å selge brennevin.


TRAPP OPP OG NED: Det er staselig på Kvisle Herregård. (Foto: Kristin MacKie)

Fikk nei på frieriet

Forretningene gikk bra og Simonsen slo seg opp med gård og store verdier i Hof og Årnes. Da stasbygningen kom på plass, trengte han en kvinne til å bestyre huset. Simonsen fridde til Madame Lidemark i hovedstaden. Hun var enke med tre barn og hadde ikke lyst til å gifte seg igjen. Men hun sa hun kunne flytte inn til ham og påta seg jobben mot at han forsørget henne livet ut og lot sønnene arve ham. Det gikk Simonsen med på.

– Den gang måtte man tenke fornuftig. Romantikk kom i annen rekke hvis den i det hele tatt kom, kommenterer Haig.

Hvordan det gikk med romantikken mellom han og henne, sier historien ikke noe om, men giftet seg gjorde de iallfall ikke.

Privat gravplass på eiendommen

Den gamle kirken på Hof forfalt og var gjenstand for en årelang strid. Simonsen ville at den nye kirken med kirkegård skulle plasseres på Kvisler i nærheten av landhandleriet og herregården. Den kampen vant han ikke, men da den Kongelige resolusjonen om privat gravsted ble vedtatt i 1863, sørget han for at hans forlengst avdeøde søster Maren Kirstine ble flyttet til hagens hans på Kvisler. Da Madame Lidemark døde noen år senere, fikk hun også sin gravplass der. I 1881 døde Hans Simonsen og ble begravet på samme sted som kvinnene i hans liv.

Hans Simonsen holdt løftet han en gang ga til Madame Lidemark. Av hennes tre barn, var det bare ett som vokste opp. Han 50 000 kroner hver etter Simonsen, et et svimlende pengebeløp på den tiden.


PRIVAT GRAVSTED: Hans Simonsen ville at den nye kirken skulle ligge på Kvisler. Det fikk han ikke gjennomslag for. Han sørget imidlertid for gravplass i segen hage til søsteren, Madame Lideman og han selv. (Foto: Kristin MacKie)

Juleselskap på julaften

De tre gravstøttene står der fremdeles. Da Per Magnus en julaften for et par år siden tente lys foran de tre gravene på eiendommen, så han opp på den vakre bygningen med mørke vinduer. Han tenkte at en slik kveld skulle det lyse lunt og koselig ut av vinduene. Inne skulle stuene være fylt med mennesker som hygget seg og feiret jul sammen.

I fjor inviterte han til selskap på selveste julaften.

Gjestene ble tatt imot med dempet julemusikk, gløgg og pepperkaker. Til duften av ribbe, pinnekjøtt og kalkun var det bare å glede seg til å sette seg ned under den store lysekronen til et julepyntet langbord fra 1870.

Gjentar suksessen

Selskapet ble sponset av det lokale næringslivet. Haig sier han er imponert over hvor gavmilde bedriftene var.

– Vi holdt en fin julaften for gjestene våre - og for oss selv, sier han. – Folk kom fra alle samfunnslag. De kunne ha mange venner, men ingen å feire julaften med. Den kvelden har jo et veldig fokus på familien. Da de gikk, spurte flere om vi ikke kunne ha et slikt selskap neste julaften også. Og det kan vi jo!

Per Magnus kunne ha valgt å ta seg en kjærkommen frikveld på julaften og hygge seg sammen. I stedet gikk han på jobb for å lage julaften for andre.

SOSIALIST MED SANS FOR CHAMPAGNE: Per Magnus Haig steller pent med både de ansatte og gjestene på herregården. (Foto: Kristin MacKie)

Digger solungene

– Jeg ønsker å gi noe tilbake til lokalbefolkningen som jeg er blitt så glad i, sa Per Magnus den gang. Han var full av lovord over mottagelsen han og kjæresten fikk da de flyttet til Hof for åtte år siden.

–Naboer troppet opp første kvelden med kake og smørbrød. Vi følte oss med en gang velkomne og slik har det vært siden.

Han er like begeistret for solungene i dag:

– Jeg angrer på at jeg ikke flyttet hit tidligere. Her er hjertene så store, sier han og illustrerer med en mann som var innom Kvisle for å diskutere 40-årsdagen til kona si. – Bare det beste var godt nok, alt skulle være perfekt til feiringen av henne. Da dagen opprant og han så hvordan vi hadde pyntet til selskapet, stod den store, sterke karen der plutselig med tårer i øynene.

Kanskje er det en del av bartenderprofesjonen å være flink til å snakke med folk – Per Magnus er iallfall det.

Tiden flyr i hans selskap mens vi samtaler om herregården og jobben hans. Per Magnus elsker å være vert, servere god mat og drikke og få gjestene til å trives. Han sier med Mae West: – For mye av det gode kan være vidunderlig!

Les også: Lever av å gjøre det gøy for andre

Annonsere på Næring24.no?

Ta kontakt med annonseansvarlig marie@salgsfabrikken.no
eller lena@salgsfabrikken.no

Jobbkarusell

«Livet er deilig bare man er karaktersvak nok til å nyte det». Fra «En bartenders bekjennelser» av Per Magnus Haig. (Foto: Hege Boger)

Sørlendingen som vil være solung

Han kommer fra Grimstad, men føler mye større tilknytning til Solør. – Jeg angrer på at jeg ikke flyttet hit tidligere, sier Per Magnus Haig (53), daglig leder av Kvisle Herregård. Han er full av planer for det sagomsuste stedet.

Tekst: Eva Alnes Holte

Da Næring24 kommer på besøk midt på blanke formiddagen, skynder han seg å tenne lys i alle lysestakene, finner frem kaffe, konfekt og makroner og ber oss ta plass i en av de mange salongene. Han er en sånn person som virkelig ikke vet det beste han kan gjøre for gjestene sine, betalende eller ikke. Ivrig forteller han om alt som foregår på herregården – alt fra store anledninger som brylluper, jubileer og dåpselskaper til speed-dating, konserter, spøkelsesjakt og barkurs. Til sommeren blir det kanskje kjærlighetssti i hagen og orangerie og lysthus på pynten.


Per Magnus tenner lys for oss midt på blanke formiddagen. (Foto: Kristin MacKie)

– Dette er bare begynnelsen, forsikrer han og vi aner at kommer til å skje mye spennende på herregården i tiden fremover. – Eierne er fantastiske. Under pandemien var de generøse og gjorde det mulig for meg å drifte stedet på en god måte. De er veldig forståelsesfulle.

Kvisle Herregård eies av Flisa Trykkeri som har totalreovert den 600 m2 bygningen. Per Magnus ble ansatt som daglig leder i januar 2020. Han har jobbet i servicebransjen hele sitt yrkesaktive liv - som kokk, hovmester, bar- og restaurantsjef. I praktboken En bartenders bekjennelser med undertittelen En flytende reise gjennom de sju dødssynder mikser han drinker og forteller om sine møter og samtaler. – Å være bartender er som å leve i verdens beste reality-serie hver dag, sier han i boka.


Kvisle Herregård: herskapshuset som han bygget omtrent 1840, og som heldigvis nå er gjenskapt i all sin prakt, holdt han nok en høy profil i mange, mange år. (Foto: Kristin MacKie)

Jula på herregården

– Under pandemien var det naturligvis veldig stille her, sier Haig da han omsider får satt seg.

– Nå har det tatt seg opp. Julesesongen er i gang fra november av. Alle lørdagene er bortbestilt til julebord.

– Vi har måttet si nei til mange, sier Haig og slår et slag for å holde julebordet midt i uka: - Hvorfor ikke? Da blir det mindre drikking og færre skandaler fordi man skal på jobb dagen etterpå - men det blir jo like morsomt!

I år som i fjor blir det julemesse med hest og kjerre på herregården. – Da vil Gunn Hagen lage julekranser og vi vil servere gløgg og pepperkaker.

Kanskje var det slik de forberedte julen på Kvisler den gang Hans Simonsen (1795-1881) bodde her også. Han drev landhandel med lisens til å selge brennevin.


TRAPP OPP OG NED: Det er staselig på Kvisle Herregård. (Foto: Kristin MacKie)

Fikk nei på frieriet

Forretningene gikk bra og Simonsen slo seg opp med gård og store verdier i Hof og Årnes. Da stasbygningen kom på plass, trengte han en kvinne til å bestyre huset. Simonsen fridde til Madame Lidemark i hovedstaden. Hun var enke med tre barn og hadde ikke lyst til å gifte seg igjen. Men hun sa hun kunne flytte inn til ham og påta seg jobben mot at han forsørget henne livet ut og lot sønnene arve ham. Det gikk Simonsen med på.

– Den gang måtte man tenke fornuftig. Romantikk kom i annen rekke hvis den i det hele tatt kom, kommenterer Haig.

Hvordan det gikk med romantikken mellom han og henne, sier historien ikke noe om, men giftet seg gjorde de iallfall ikke.

Privat gravplass på eiendommen

Den gamle kirken på Hof forfalt og var gjenstand for en årelang strid. Simonsen ville at den nye kirken med kirkegård skulle plasseres på Kvisler i nærheten av landhandleriet og herregården. Den kampen vant han ikke, men da den Kongelige resolusjonen om privat gravsted ble vedtatt i 1863, sørget han for at hans forlengst avdeøde søster Maren Kirstine ble flyttet til hagens hans på Kvisler. Da Madame Lidemark døde noen år senere, fikk hun også sin gravplass der. I 1881 døde Hans Simonsen og ble begravet på samme sted som kvinnene i hans liv.

Hans Simonsen holdt løftet han en gang ga til Madame Lidemark. Av hennes tre barn, var det bare ett som vokste opp. Han 50 000 kroner hver etter Simonsen, et et svimlende pengebeløp på den tiden.


PRIVAT GRAVSTED: Hans Simonsen ville at den nye kirken skulle ligge på Kvisler. Det fikk han ikke gjennomslag for. Han sørget imidlertid for gravplass i segen hage til søsteren, Madame Lideman og han selv. (Foto: Kristin MacKie)

Juleselskap på julaften

De tre gravstøttene står der fremdeles. Da Per Magnus en julaften for et par år siden tente lys foran de tre gravene på eiendommen, så han opp på den vakre bygningen med mørke vinduer. Han tenkte at en slik kveld skulle det lyse lunt og koselig ut av vinduene. Inne skulle stuene være fylt med mennesker som hygget seg og feiret jul sammen.

I fjor inviterte han til selskap på selveste julaften.

Gjestene ble tatt imot med dempet julemusikk, gløgg og pepperkaker. Til duften av ribbe, pinnekjøtt og kalkun var det bare å glede seg til å sette seg ned under den store lysekronen til et julepyntet langbord fra 1870.

Gjentar suksessen

Selskapet ble sponset av det lokale næringslivet. Haig sier han er imponert over hvor gavmilde bedriftene var.

– Vi holdt en fin julaften for gjestene våre - og for oss selv, sier han. – Folk kom fra alle samfunnslag. De kunne ha mange venner, men ingen å feire julaften med. Den kvelden har jo et veldig fokus på familien. Da de gikk, spurte flere om vi ikke kunne ha et slikt selskap neste julaften også. Og det kan vi jo!

Per Magnus kunne ha valgt å ta seg en kjærkommen frikveld på julaften og hygge seg sammen. I stedet gikk han på jobb for å lage julaften for andre.

SOSIALIST MED SANS FOR CHAMPAGNE: Per Magnus Haig steller pent med både de ansatte og gjestene på herregården. (Foto: Kristin MacKie)

Digger solungene

– Jeg ønsker å gi noe tilbake til lokalbefolkningen som jeg er blitt så glad i, sa Per Magnus den gang. Han var full av lovord over mottagelsen han og kjæresten fikk da de flyttet til Hof for åtte år siden.

–Naboer troppet opp første kvelden med kake og smørbrød. Vi følte oss med en gang velkomne og slik har det vært siden.

Han er like begeistret for solungene i dag:

– Jeg angrer på at jeg ikke flyttet hit tidligere. Her er hjertene så store, sier han og illustrerer med en mann som var innom Kvisle for å diskutere 40-årsdagen til kona si. – Bare det beste var godt nok, alt skulle være perfekt til feiringen av henne. Da dagen opprant og han så hvordan vi hadde pyntet til selskapet, stod den store, sterke karen der plutselig med tårer i øynene.

Kanskje er det en del av bartenderprofesjonen å være flink til å snakke med folk – Per Magnus er iallfall det.

Tiden flyr i hans selskap mens vi samtaler om herregården og jobben hans. Per Magnus elsker å være vert, servere god mat og drikke og få gjestene til å trives. Han sier med Mae West: – For mye av det gode kan være vidunderlig!

Les også: Lever av å gjøre det gøy for andre

Jobbkarusell

Sign Up and Start Learning