Skip to content
LÅN OG TILSKUDD: Regjeringen la fredag frem en pakke med blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning for næringnæringslivet. (Skjermbilde)

Strømstøtteordningen

Reaksjonene har vært blandede på Regjeringens nye strømstøtteordning som ble presentert før helgen. Slik blir tiltakene:

Tekst: Eva Alnes Holte

1) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler

Finansdepartementet har i høst hatt på høring et forslag om et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler for strøm. I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år. Dette grepet vil legge bedre til rette for at flere husholdninger og bedrifter vil få tilgang til gode fastprisavtaler og mer forutsigbare strømregninger.
Regjeringen vil fremme forslaget om et nytt kontraktsunntak knyttet til slike fastprisavtaler til Stortinget i løpet av høstsesjonen 2022 og innføring fra 1. januar 2023.

2) Energitilskuddsordning

Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.
Tilskudd beregnes utfra en modell med to støttetrinn. Alle bedrifter som kvalifiserer til ordningen og som gjennomfører energikartlegging kan søke om og motta tilskudd. Støtten vil kunne bli avkortet i henhold til disponibel bevilgning. Tilskuddet vil øke dersom bedriften også gjennomfører energitiltak som er relatert til virksomheten og som inngår i energikartleggingen. Strømkomponenten beregnes utfra differansen mellom den faktiske strømprisen per kWh som bedriftene har stått overfor og en terskelverdi på 70 øre:

  • Støttetrinn I: inntil 25 pst. av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Bedriften må som minimum gjennomføre energikartlegging.
  • Støttetrinn II: inntil 45 pst. av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Bedriften må gjennomføre energikartlegging, og i tillegg søke om tilskudd til og gjennomføre energitiltak.
  • Bedriften for tilskudd på inntil 50 pst. av investeringskostnaden knyttet til energitiltaket.

Makstaket for støtte gjennom trinn I og II til hver bedrift under ordningen er på 3,5 mill. kroner. Dette makstaket gjelder uavhengig om bedriften ligger i støttetrinn I eller II. Det er et mål at en betydelig andel av samlet støtte og disponibel bevilgning går til investeringer i energitiltak.
Strømkomponenten av ordningen vil beregnes basert på kostnader for 1. oktober til og med 31. desember 2022, og ordningen vil åpne for søknader i løpet av november. Bedrifter som får tilskudd under ordningen kan ikke betale utbytte i 2023. Petroleumsutvinning og kraftintensiv virksomhet (bedrifter med strømforbruk som overstiger 100 GWh/år) vil ikke kunne få tilskudd under ordningen. Det samme gjelder bedrifter som mottar tilskudd fra andre strømstøtteordninger. Ordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i lys av Ukraina-krisen.

3) Lånegarantiordning for å sikre likviditet

Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.
Lånegarantiordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i forbindelse med Ukraina-krisen. Ordningen vil ha en varighet til våren 2023, med forbehold om forlengelse av det nevnte midlertidige støtteregelverket.

4) Raskere utbygging av fornybar energi

Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040. Regjeringen vil øke den fornybare kraftproduksjonen, korte ned konsesjonsbehandlingstiden og forsterke kapasiteten i strømnettet for å møte dagens og fremtidens behov. Regjeringen har nylig bedt NVE om å gjennomføre flere tiltak innenfor gjeldende regelverk som bidrar til å redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nettanlegg, og i tillegg blant annet vurdere en videreutvikling av «fast track»-ordningen for konsesjonsbehandling av små eller enkle saker.
Regjeringen vil tillate utbygging av vindkraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept. Det skal tas behørig hensyn til å ivareta viktige naturverdier. Regjeringen har åpnet for behandling av helt nye vindkraftprosjekter, og har bedt NVE om å ta imot nye meldinger til behandling. Det er en forutsetning at vertskommunen samtykker. Regjeringen vil at en større del av verdiskapingen kommer lokalsamfunnet til gode.

5) Balanserte avtaler og prisforhandling

Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå i september viser at inflasjonen fortsetter på et historisk høyt nivå. Usikkerhet om for eksempel strømpriser, men også fraktkostnader, råvarepriser, og andre utfordringer i globale verdikjeder, gir usikkerhet om fremtiden for mange næringsdrivende.
Tallene indikerer imidlertid også at det i enkelte situasjoner kan være behov for å gjøre endringer i allerede inngåtte kontrakter. Regjeringen understreker at det er handlingsrom i anskaffelsesregelverket for å gjøre endringer i eksisterende kontrakter.

Kilde: Regjeringen.no

Les også Støtteordningen for bedriftene er klar

Annonsere på Næring24.no?

Ta kontakt med annonseansvarlig marie@salgsfabrikken.no
eller lena@salgsfabrikken.no

Jobbkarusell

LÅN OG TILSKUDD: Regjeringen la fredag frem en pakke med blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning for næringnæringslivet. (Skjermbilde)

Strømstøtteordningen

Reaksjonene har vært blandede på Regjeringens nye strømstøtteordning som ble presentert før helgen. Slik blir tiltakene:

Tekst: Eva Alnes Holte

1) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler

Finansdepartementet har i høst hatt på høring et forslag om et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler for strøm. I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år. Dette grepet vil legge bedre til rette for at flere husholdninger og bedrifter vil få tilgang til gode fastprisavtaler og mer forutsigbare strømregninger.
Regjeringen vil fremme forslaget om et nytt kontraktsunntak knyttet til slike fastprisavtaler til Stortinget i løpet av høstsesjonen 2022 og innføring fra 1. januar 2023.

2) Energitilskuddsordning

Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.
Tilskudd beregnes utfra en modell med to støttetrinn. Alle bedrifter som kvalifiserer til ordningen og som gjennomfører energikartlegging kan søke om og motta tilskudd. Støtten vil kunne bli avkortet i henhold til disponibel bevilgning. Tilskuddet vil øke dersom bedriften også gjennomfører energitiltak som er relatert til virksomheten og som inngår i energikartleggingen. Strømkomponenten beregnes utfra differansen mellom den faktiske strømprisen per kWh som bedriftene har stått overfor og en terskelverdi på 70 øre:

  • Støttetrinn I: inntil 25 pst. av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Bedriften må som minimum gjennomføre energikartlegging.
  • Støttetrinn II: inntil 45 pst. av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Bedriften må gjennomføre energikartlegging, og i tillegg søke om tilskudd til og gjennomføre energitiltak.
  • Bedriften for tilskudd på inntil 50 pst. av investeringskostnaden knyttet til energitiltaket.

Makstaket for støtte gjennom trinn I og II til hver bedrift under ordningen er på 3,5 mill. kroner. Dette makstaket gjelder uavhengig om bedriften ligger i støttetrinn I eller II. Det er et mål at en betydelig andel av samlet støtte og disponibel bevilgning går til investeringer i energitiltak.
Strømkomponenten av ordningen vil beregnes basert på kostnader for 1. oktober til og med 31. desember 2022, og ordningen vil åpne for søknader i løpet av november. Bedrifter som får tilskudd under ordningen kan ikke betale utbytte i 2023. Petroleumsutvinning og kraftintensiv virksomhet (bedrifter med strømforbruk som overstiger 100 GWh/år) vil ikke kunne få tilskudd under ordningen. Det samme gjelder bedrifter som mottar tilskudd fra andre strømstøtteordninger. Ordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i lys av Ukraina-krisen.

3) Lånegarantiordning for å sikre likviditet

Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.
Lånegarantiordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i forbindelse med Ukraina-krisen. Ordningen vil ha en varighet til våren 2023, med forbehold om forlengelse av det nevnte midlertidige støtteregelverket.

4) Raskere utbygging av fornybar energi

Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040. Regjeringen vil øke den fornybare kraftproduksjonen, korte ned konsesjonsbehandlingstiden og forsterke kapasiteten i strømnettet for å møte dagens og fremtidens behov. Regjeringen har nylig bedt NVE om å gjennomføre flere tiltak innenfor gjeldende regelverk som bidrar til å redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nettanlegg, og i tillegg blant annet vurdere en videreutvikling av «fast track»-ordningen for konsesjonsbehandling av små eller enkle saker.
Regjeringen vil tillate utbygging av vindkraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept. Det skal tas behørig hensyn til å ivareta viktige naturverdier. Regjeringen har åpnet for behandling av helt nye vindkraftprosjekter, og har bedt NVE om å ta imot nye meldinger til behandling. Det er en forutsetning at vertskommunen samtykker. Regjeringen vil at en større del av verdiskapingen kommer lokalsamfunnet til gode.

5) Balanserte avtaler og prisforhandling

Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå i september viser at inflasjonen fortsetter på et historisk høyt nivå. Usikkerhet om for eksempel strømpriser, men også fraktkostnader, råvarepriser, og andre utfordringer i globale verdikjeder, gir usikkerhet om fremtiden for mange næringsdrivende.
Tallene indikerer imidlertid også at det i enkelte situasjoner kan være behov for å gjøre endringer i allerede inngåtte kontrakter. Regjeringen understreker at det er handlingsrom i anskaffelsesregelverket for å gjøre endringer i eksisterende kontrakter.

Kilde: Regjeringen.no

Les også Støtteordningen for bedriftene er klar

Jobbkarusell

Sign Up and Start Learning