STOLT: – Renholderne våre er stolte av jobben sin, sier Gulliksen. Her stiller Natalije Puzariene opp for fotografen. (Foto: TG Renhold).

– Vær hyggelig mot renholderen!

– Med oss vet du hva du får: Vi er den trygge, trofaste, gode kona som følger deg livet ut, ikke den flotte blondina som stikker av, sier Terje Gulliksen.

Tekst: Eva Alnes Holte / Foto: TG Renhold

– Som den erfarne kona vi er, er vi flinke til å legge nye planer, improvisere og snu oss når situasjonen krever det. Vi gjør ofte den aller siste jobben på byggeplassen og må stå klare når alt er ferdig uansett eventuelle forsinkelser.

Gulliksen snakker om TG Renhold som har vært i bransjen i 21 år. Gulliksen overtok bedriften etter sin far som pensjonerte seg i 2018. Den gang var det seks ansatte i TG Renhold, i dag er de 38 som vasker næringsbygg og byggeplasser med brakker og kontorer.
– Vi prøver alltid å få med oss det nye bygget til slutt.

VIL VOKSE: Terje Gulliksen, daglig leder i TG Renhold, ønsker å ekspandere i Øvre Romerike. (Foto: TG Renhold).

– Kundene kryper oppover

Bedriftskundene er i Oslo, Ski-området og fra Harestua til Drammen.
– Hovedtrykket ligger på Oslo-gryta, men vi opplever nå at kundene kryper nordover,
det er naturlig for oss å følge etter faste samarbeidspartnere sier Gulliksen som ønsker å ekspandere i Øvre Romerike.

Der tror han mulighetene er store: Den nye næringsparken ved Gardermoen, Oslo Airport City, skal bli et kjempestort område – vi følger gjerne etter med moppene våre!

Næring24 møter Gulliksen på en kafé i Jessheim Storsenter. Ti av de ansatte bor i byen. Det er en annen viktig årsak til ønske om større fotfeste på Romerike: – Vi har mange bekjentskaper i området og det er enkelt logistikkmessig for oss å jobbe her.

Så ble det stille...

Renholdere var blant de yrkesgruppene som ble hyllet under pandemien.
– Ingen kunne smitterenhold, men renholdsbransjen var raskt på banen med den livsviktige jobben. Kundene våre satte pris på at vi sørget for all nødvendig og pålagt desinfisering. Vi ble veldig anerkjent under pandemien og fikk forhøyet status.

Så gikk pandemien over og det ble stille rundt desinfisering av håndtak, spriting og håndvask.

Gulliksen synes det er dumt og trist:
– Hvis folk hadde fortsatt med de gode rutinene, hadde sykdomsfraværet vært lavere.

STILLE ETTER HYLLEST: Renholderne ble hyllet under pandemien. Så ble det stille. Her sørger Roksana Koslowska for at garderobene blir rene. (Foto: TG Renhold).

Standard for renhold

Hans inntrykk er at definisjonen av rent er litt opp til kundene:
– Heldigvis har vi en norsk standard som regulerer hvordan et renhold skal utføres. Det er valgfritt å bruke den standarden, men vi gjør det dersom kunden betaler for det.

– NS – Norsk standard – 800 betyr godt resultat og grundig oppfølging med både visuell og instrumentell måling. Denne standarden er stadig mer vanlig i bygg og anlegg. Renholdsarbeiderne våre tar kurs i NS 800.
Uansett om vi gjør renholdet etter denne standarden – som også inkluderer jevnlig renhold av for eksempel rørene i taket – sjekker vi alltid jobben vår. Grundig. Tiden hvor fingeren var premissleverandør for kvaliteten på renholder er definitivt forbi.

De useriøse ødelegger

– Renholder er sett på som ett lavstatusyrke, og dessverre gjør de useriøse bedriftene til at dette synet opprettholdes. Dette til tross for at våre medarbeidere gjør en skikkelig jobb og legger sin ære i jobben de utfører. De er stolte av hva de presterer og de aller fleste kundene våre har lært seg å sette pris på dette, sier Gulliksen.

Han anslår at det er om lag fem tusen små renholdsbedrifter som enkeltmannsforetak i Oslo.
– Det er disse vi konkurrerer med, ikke de store. Vi konkurrerer gjerne mot både store og små, men helst på like vilkår.

– Prat med dem

De store renholdsbedriftene har en utstrakt bruk av underentreprenører ifølge Gulliksen. – Vi har ikke det, vi bruker egne ansatte. Kundene vil gjerne ha en fast renholder på hvert sted. Alle hos oss må enten kunne snakke norsk eller engelsk. Vi tilbyr norskopplæring.

Mange av kundene er flinke til å få renholderne til å føle seg velkomne, forteller Gulliksen:
– Det gjelder å hilse på renholderen, veksle noen ord slik at han eller hun ikke føler seg i veien. Det er så lite som skal til og vi lærer også våre til å ta kontakt og være blide. De kan fort enten føle at de forstyrrer eller at de er usynlige. Jobben deres merkes jo best når de ikke har vært der!

Les også: Bedriftene får 47 milliarder kroner i ekstra skatteregning

Powered by Labrador CMS