HET JOBB: Sigmund Espeland ved ovnen hvor de brenner emalje til smykkene. (Foto: Eva Alnes Holte)

Ville til sjøs, endte på gullsmedverksted

Smykkeeventyret på Årnes begynte som en beskjeden enmannsbedrift for over femti år siden. I dag har bedriften 32 ansatte. Han som en gang startet det hele er fremdeles daglig leder.

Tekst: Eva Alnes Holte

Sigmund Espeland AS er en av Norges største produsenter av smykkevarer i gull og sølv. Bedriften selger bunadssølv og motesmykker, egendesignede eller produksjon av smykkeserier for andre.

– Jeg snublet inn i faget, sier Sigmund Espeland. 16 år gammel hadde han planer om å forlate skogsbygda for å dra til sjøs. Det falt ikke i smak hos moren hans. Hun gikk til den lokale gullsmeden og fortalte at sønnen hennes var flink med hendene og flink til å tegne. Kanskje Arild Øiesvold kunne skaffe han jobb?

Det kunne han. Sigmund begynte i lære på smykkeverkstedet gullsmeden leide ut. Sjømannslivet ble byttet ut med landjorda og edle metaller.

Beskyldt for å jukse

– Da Bjørn Borrmann sluttet, fikk to av oss gutta på verkstedet tilbud om å drive det videre.

FABRIKKSJEFEN PÅ FORESTIA

Men verkstedet var for lite for dem begge. Sigmund foreslo at de skulle kaste krone og mynt om hvem som skulle overta. Til alt hell for Sigmund sa den andre at han heller ville finne seg en annen jobb.

– Jeg ble litt glad da for jeg visste at med masse innsats kunne verkstedet bli en god levevei.

Og det ble det.

Sigmund Espeland spesialiserte seg på å produsere bunadsølv. Det krevende filigransarbeidet ble etterspurt og snart kunne bedriften utvide produktspekteret. Så investerte Sigmund ii eget støperi. Det falt ikke i god jord i bransjen – de gamle gullsmedene beskyldte ham for å jukse i faget. Smykker skulle helst lages på tradisjonelt vis.

– Laugene var nesten som vikingkonger på den tiden, minnes Espeland.

NYTT FRA ITALIA : I sommer skal ørene pyntes så det synes lang vei, rapporterer markedssjef Unni Skogly fra messen i Vicenzia. (Foto: Unni Skogly/ Sigmund Espeland AS)

Snorre-suksessen

Juksing eller ikke, støperiet satte fart på produksjonen og Sigmund Espeland fikk store oppdrag for Unni David-Andersen.
– En gang traff jeg faren hennes. «Jeg har venta på at det skulle dukke opp en som deg», sa han.

Da vinter-OL gikk av stabelen på Lillehammer i 1994, stod Sigmund Espeland AS klar med sine vikingesmykker i Snorre-serien. De kunne ikke ha truffet tidsånden bedre: Alle, uansett alder, ville ha Snorresmykkene.
– Vi fikk oss også en ny kundegruppe – bikerne. De ville ha kjeder med Tors hammer-anheng, forteller Espeland.

Snorre-suksessen ble så formidabel at bedriften ikke lenger hadde plass i fabrikkbygningen den hadde bygget i 1981. Da det kokte som mest, hadde Espeland AS 55 ansatte og 40 årsverk på lønningslisten. I 1997 flyttet den inn i det 1800 kvadratmeter store lokalet de nå eier.

VALGETS KVALER: Vibeke van der Laak og Tormod Firing fra Sigmund Espeland AS studerer smykkene på messen. (Foto: Unni Skogly/Sigmund Espeland AS)

Fengslende arbeidsplass

Så kom nedturen. Salget av vikingsmykkene stupte og ansatte måtte sies opp. – Vi fikk ros fra bank og revisor for at vi handlet fort da omsetningen begynte å synke. Man må alltid være forberedt på å gjøre raske omveltninger når ting endrer seg. Det koster for mye å vente.

Men prosessen med å si opp ansatte ble vond: – Vi hadde alltid noen lommetørklær ekstra på medarbeidersamtalene. Og de fikk vi bruk for.

Få år senere hadde bedriften reist seg igjen. Espeland kunne ta tilbake en del av dem han hadde sagt opp. Siden har bedriften vært en trygg arbeidsplass for alle.

– Det hadde vært umulig å få til dette alene. Nøkkelen er dyktige, lojale medarbeidere.

En av dem er Unni Skogly, ansatt i 34 år og markedsansvarlig siden 2005.. Hun forteller at hun ikke er alene om å trives: – Ti av våre 32 ansatte har vært her i 34 år.

– Vi pleier å si at har du først kommet innenfor murene her, slipper du aldri ut igjen, ler Sigmund Espeland.

GULLPENGER TIL BIENE

GULL VERDT: Sigmund Espeland AS støtter Norges Birøkterlag med smykkekolleksjonen Redd en bie. For hvert smykke som selges i gullsmedforretningene går 50 kroner til birøkterlaget som hittil har mottat 800 000 kroner. (Foto: Sigmund Espeland AS)

Hot i sommer

Under pandemien slapp de iallfall ikke ut av landet for å dra på messer. I februar var det endelig duket for den årlige smykkemessen i italienske Vicenza.

– Det var veldig rart å være på messe igjen etter tre års pause, sier Skogly. Hun forteller at messen hadde hele 1000 utstillere, men få besøkende.

– Jeg har aldri vært på noen messe med så få mennesker. Nå skal det sies at Italia har et strengt covid-regime.  Alltid munnbind – og korona-sertifikat måtte vises før vi gikk inn på messen  Det var litt uvant for oss siden vi på det tidspunktet allerede hadde åpnet opp i Norge.

Nytt for våren og sommeren på smykkefronten er gult gull, eller sølvforgylte smykker med emalje.

– Bruk mange kjeder sammen i forskjellige lengder, tipser Unni.

– Kjedene kan være korte og lange, med åpne lenker fra de helt tynne til de store, åpne leddene. Klassiske hjerteanheng er også populært. Og husk at ørene skal pyntes så det synes! Dyng på med små ørepynt oppover øret, gjerne kombinert med store øreringer. Og igjen er det gult gull eller sølv forgylt som gjelder, sier Unni Skogly.

TILFELDIG: Sigmund Espeland sier han snublet inn i faget som 16-åring da moren ikke likte planene hans om å dra til sjøs. (Foto: Eva Alnes Holte)

Redd en bie

Smykkene fra Sigmund Espeland AS selges i gullsmedforretninger over hele landet. For tre år siden startet bedriften en aksjon via butikkene. En egendesignet smykkekolleksjon i gull og sølvforgylt med og uten cubic zirkonia ble skapt for å redde de viktige biene våre. For hvert solgte Redd en bie-smykke gikk 50 kroner til Norges Birøkterlag. Aksjonen fortsetter og birøkterlaget har til sammen mottatt hele 800 000 kroner fra Redd en Bie-smykkene. De kommer godt med i arbeidet med å ta vare på biebestanden i Norge.

– Bier er viktige, ikke bare fordi de gir oss honning. Over 90 prosent av blomstervekstene er helt avhengig av bier, sier Unni Skogly. Bedriften har lurt på om de skal ha et nytt satsningsområde for miljøet, men fortsetter med biesmykkene. Biene trenger fremdeles å reddes! Dessuten hjelper vi allerede miljøet med å fokusere på resirkulert gull. Over 90 prosent av alt gull og sølv som blir brukt i smykke- og bunadsproduksjonen hos oss er resirkulert metall

Intervjuet er over. Snart er det helg. Sigmund ser ut av kontorvinduet mot parkeringsplassen Der står en Ford Lincoln og venter på ham. En av hobbiene hans er amerikanske biler.
– Jeg har alltid vært interessert i biler og mekanikk, sier han.

Men det var smykker og edle metaller som ble leveveien hans, takket være en bekymret mamma som tok grep da Sigmund ville dra til sjøs.

I Næring24 Romerike 1-2022 kan du også lese om gullsmedlaugene og en uromantisk skikk.

Powered by Labrador CMS