AI er ikke svaret på alt
Er det virkelig nødvendig for alle bedrifter å ha en AI-strategi eller er det tilstrekkelig med en solid dose teknologiforståelse kombinert med en gjennomtenkt forretningsstrategi?
(Innlegget har tidligere stått i Finansavisen)
Med god grunn er det knyttet store forventninger til hva AI kan gjøre for produktivitet, kvalitet og relevans for norsk næringsliv og offentlig sektor. Knapphet på arbeidskraft og stadig flere oppgaver som skal løses gir store utfordringer – særlig innenfor helse.
Kunstig intelligens (AI) kan tilføre en ny kraft i verdiskapingen som Norge sårt trenger. Mange erfarer daglig hvordan løsninger med generativ AI lager tekst og bilder – og nå også film, langt raskere enn mennesker. Mange bruker dessuten digitale verktøy uten å tenke over at disse verktøyene er støttet av AI. Funksjonaliteten er bare blitt bedre uten at brukeren kan forklare hvorfor. AI har sneket seg umerkelig inn i nær sagt alle digitale verktøy. Det er bra, men reiser minst ett nytt spørsmål.
Trenger alle virkelig en AI-strategi? Eller er det tilstrekkelig med en solid dose teknologiforståelse kombinert med en gjennomtenkt forretningsstrategi? Kunstig intelligens er jo bare et spesifikt teknologiområde. Og teknologi gir nye muligheter, men krever likefullt planer og målsettinger som fokuserer på mer enn anskaffelse av ny teknologi.
Det er liten tvil om at AI kan hjelpe virksomheter å ta syvmilssteg i relevans, kvalitet og produktivitet. Men langt viktigere er det å klart definere hva man konkret vil oppnå med teknologien. Det er vanskeligere.
Kunstig intelligens blir ikke mer intelligent enn menneskene som forstår hva teknologien kan gjøre – og hva den ikke kan gjøre
Det norske virksomheter trenger er treffsikre virksomhetsstrategier for hvordan de skal skaffe inntekter fremover. Teknologi vil uansett utgjøre store eller små bidrag i måten leveransene skal produseres. Spissing av strategien er nødvendig for den som ikke vil tape terreng i krevende global konkurranse.
Hva er det behov og rom for i markedet? Hvilke nye tjenester kan vi utvikle med ny teknologi? Hvilke kvalitetsparametere vil gi økt konkurransekraft – og kan vi levere bedre på disse med digitale løsninger? Hvilke rutineoppgaver kan automatiseres og digitaliseres? Hvilke data disponerer vi som kan danne basis for nye produkter og tjenester?
Svaret på disse spørsmålene er ikke nødvendigvis AI. De kan være det, men også helt andre teknologier. Kanskje er svaret digitalisering, dataanalyse, skymigrering eller automatisering? Den som ikke fornyer strategien og lar teknologien være en del av den, forsømmer seg og ligger tynt an i konkurransen. Men verdifokuset er avgjørende – også etter frislippet av generativ kunstig intelligens.
De mest lovende brukstilfellene for AI på kort sikt er innen persontilpassede kundeopplevelser. Løsninger for callcenter-automatisering, service-bots og kunnskapsformidling utgjør en forskjell både internt hos kundene våre og overfor sluttkundene. Parallelt opplever vi at flere og flere av våre kunder ønsker å eksperimentere med generativ AI for å styrke seg på forskningssiden. Eksempler er raskere utvikling av nye medisiner og mer energivennlig design av fysiske industriprodukter. Mulighetene er mange.
Kunstig intelligens blir ikke mer intelligent enn menneskene som forstår hva teknologien kan gjøre – og hva den ikke kan gjøre. Det handler om kunnskap og helhetlig strategi.
Teknologiskiftene vi har vært igjennom har lært oss hva som fungerer – og ikke fungerer. Denne innsikten trenger ledere for å lykkes. Det er nemlig ikke teknologien i seg selv som skaper verdien. Det er virksomhetenes evne til å tilpasse seg teknologien og finne gode bruksområder, som avgjør om et teknologisk skifte blir vellykket.
Rekkevidden av det pågående teknologiskiftet er større og kraftigere enn noe vi tidligere har sett, og verdipotensialet enormt. Derfor må virksomhetsledere ta grep tidlig – og ikke sette innføringen av copiloter på autopilot.
