– Alle må forberede seg på krig og kriser

Vi må forberede oss på krise og krig, sier statsminister Johnas Gahr Støre. Det gjelder også næringslivet. 

Før helgen la statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) frem Totalberedskapsmeldingen. 

– Vi må planlegge for en ny tid

– De siste årene har vi opplevd en pandemi, ekstremvær og dataangrep. Totalberedskapsmeldingen skal gjøre Norge bedre i stand til å forebygge og håndtere slike hendelser. Vi skal sørge for at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig. Det skal understøtte militær innsats og stå imot sammensatte trusler, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl kaller meldingen historisk: – Vi legger bak oss tidsperioden vi har levd i siden 1990- tallet og murens fall, med en beredskap basert på dyp fred. Fremover må vi planlegge for en ny tid, sier justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl (Sp).

Alle må bidra

Totalberedskapsmeldingen handler ikke om én enkelt sektor, men inneholder tiltak som berører hver enkelt av oss, offentlig sektor, næringslivet og alle sektorer.

Jon Kristiansen, regiondirektør i NHO, sier han er glad for at NHO har fått gjennomslag for at næringslivet blir en del av beredskapsorganiseringen lokalt, regionalt og nasjonalt. 

– Totalberedskap handler også om å bruke kapasiteten og kompetansen i privat sektor, som eier majoriteten av landets kritiske innsatsfaktorer. Vi har sett en økning i cyberangrep mot kommuner, sykehus og private virksomheter. Et strukturert samarbeid mellom offentlige og private aktører blir nå avgjørende for å møte disse utfordringene. Jeg vil understreke viktigheten av privat sektors rolle og viser til at private aktører allerede spiller en viktig rolle i totalforsvaret, og at deres betydning bare vil øke i årene som kommer.

Under pressekonferansen fredag understreket statsministeren at det bør tenkes beredskap overalt – hjemme, på fritida og på jobb.

– Nasjonale myndigheter, kommuner, bedrifter og hver enkelt av oss må bidra for å gjøre Norge enda bedre forberedt på krise og krig.

I Totalberedskapsmeldingen identifiseres tre hovedmål som ligger til grunn for regjeringens arbeid med å styrke det sivile samfunnets motstandskraft.

• Et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig
• Et sivilt samfunn som motstår sammensatte trusler
• Et sivilt samfunn som understøtter militær innsats

Meldingen følger opp Totalberedskapskommisjonen sine hovedanbefalinger og inneholder over 100 ulike tiltak. Noen av hovedtiltakene er at regjeringen vil:

• Legge frem en langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet, og starte arbeidet i 2025
• Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser
• Øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 over åtte år
• Be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg
• Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner igjennom en opptrappingsplan over 8 år. Det kommer i tillegg til 6 millioner i årets budsjett
• Lovfeste hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig
• Ha 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030 og trappe opp beredskapslagring av matkorn for 3 måneder innen 2029
• Starte arbeidet med en ny cyberberedskapsordning i offentlig-privat samarbeid for å håndtere alvorlige cyberhendelser
• Styrke nasjonal kontroll gjennom en ordning med forhåndsgodkjenning for kjøp av visse eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører
• I samarbeid med Forsvaret, styrke kontrollen på havet og i maritim sektor
• Lage et nytt system for register over eierskap til eiendommer i Norge, som utfyller det nye registeret om hvem som er de faktiske eierne av bedrifter
• Legge frem en strategi for å styrke motstandskraft mot desinformasjon og styrke befolkningens evne til kildekritikk
• Bidra i NATO sitt arbeid med sivil motstandskraft og samarbeide i Norden og internasjonalt om beredskap, for eksempel på helse
• Lage en nasjonal sikkerhetsstrategi
• Regelmessig sette ned en totalberedskapskommisjon. 

– Private aktører spiller allereden en viktig rolle i totalforsvaret. Deres betydning vil bare øke i årene som kommer, sier Jon Kristiansen, regiondirektør for NHO Innlandet.