ARBEIDSGIVERS RETT TIL Å LEDE
Arbeidsgivers styringsrett – særlig om arbeidstid og arbeidsoppgaver
Arbeidsgivers
styringsrett er arbeidsgiverens rett til å lede, organisere og kontrollere
arbeidet i en virksomhet. Dette innebærer at arbeidsgiver har myndighet til å
ta beslutninger om blant annet arbeidstid, oppgaver, arbeidsmetoder og andre
forhold som påvirker hvordan arbeidet utføres.
TEKST: ADVOKAT JØRN MEJDELL JAKOBSEN
Styringsretten er nødvendig for å sikre effektiv drift av virksomheten og for å kunne tilpasse arbeidet til endringer i markedet eller andre forhold.
Samtidig må arbeidsgivers styringsrett utøves innenfor rammen av lover og avtaler, og den må være rimelig og ikke stride mot arbeidstakerens rettigheter.
Begrensninger
Styringsretten er derfor en begrensning mellom arbeidsgivers behov for styring og arbeidstakernes rettigheter og vern.
Det betyr at det er begrensninger på hva arbeidsgiver kan bestemme, og at arbeidstakerne har rettigheter som må respekteres. Styringsretten er derfor en balanse mellom arbeidsgivers behov for styring og arbeidstakernes rettigheter og vern.
Jeg har tidligere i denne spalten vært opptatt av spørsmålet om din virksomhet har gjennomtenkte og gode avtaler innen alle felter der bedriften opererer. Med fare for å repetere meg selv, understreker jeg at dette i særdeleshet gjelder arbeidsavtalene som inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Hinder for styringsretten
Jo mer spesifikk en arbeidsavtale gjøres med hensyn til arbeidsoppgaver, jo mindre spillerom får arbeidsgiver til å gjøre endringer. En arbeidsavtales utforming kan være til hinder for effektiv utnyttelse av styringsretten, og man må gå veien om en endringsoppsigelse for å kunne omdisponere arbeidskraft. Høyesterett avgjorde ett aspekt av dette temaet i den såkalte Seinvakt-dommen fra 2009 der arbeidsgiver ved ansettelse av sykepleier benyttet følgende ordlyd: «Vi har gleden av å kunne tilby deg en fast 80 prosent stilling med turnus annenhver helg i Xhus Bydel p.t. v/Y, seinvakt.»
Jo mer spesifikk en arbeidsavtale gjøres med hensyn til arbeidsoppgaver, jo mindre spillerom får arbeidsgiver til å gjøre endringer.
Ordlyden hindret deretter kommunen i å endre turnusordningen slik at vedkommende skulle arbeide dagvakter fordi ansettelsen var spesifisert til å gjelde «seinvakt».
Dette viser viktigheten av å være bevisst på styringsrettens muligheter og begrensinger allerede ved stillingsutlysning og inngåelse av arbeidsavtalen.
Omdisponerte arbeidskraften – fikk medhold
En annen viktig avgjørelse innen grensene for arbeidsgivers styringsrett, og da særlig med hensyn til arbeidsoppgaver, ble trukket i Nøkk-dommen fra 2000. Saken dreide seg om to ansatte med brannmesters stilling som arbeidet på brannbåten Nøkk i Stavanger. Brannvesenet hadde stor belastning og hadde behov for arbeidskraft. De ansatte på båten ble pålagt å arbeide på land med vakter som vanlige brannmenn. Dette motsatte de ansatte seg, og gikk til sak. Høyesterett bestemte etter å ha tolket arbeidsavtalen at de måtte finne seg i avgjørelsen, og at omdisponeringen lå innenfor arbeidsgivers styringsrett.
Arbeidsgiver krevde tidligere oppmøtetid – fikk medhold
Den tredje avgjørelsen jeg skal nevne er Kårstø-dommen fra 2001. Her tok Høyesterett stilling til om det lå innenfor styringsretten å endre eller fastsette oppmøtested for arbeidstakerne med hensyn til når de ble ansett å stå til arbeidsgivers disposisjon ved arbeidsdagens begynnelse. Dette var for de ansatte avgjørende for når arbeidsdagen begynte og når den sluttet. Arbeidstakerne hevdet at deres arbeidsdag begynte ved passering av porten til Kårstø-anlegget, mens arbeidsgiver anførte at arbeidstakerne først sto til disposisjon når de var skiftet og sto klar ved sin arbeidsplass på anlegget. Omleggingen medførte således at de ansatte måtte møte opp tidligere for å være klar ved arbeidsdagens begynnelse. Høyesterett konkluderte med at i mangel av lovregulering eller avtaleregulering kunne arbeidsgiver foreta endring av fremmøtested for arbeidstakerne i kraft av styringsretten.
Styringsretten må utøves på en rimelig måte
Arbeidsretten er kompleks, men et spennende fagfelt som stadig er i endring i takt med samfunnsutviklingen. I Nøkk-dommen begrunnet Høyesterett sin avgjørelse blant annet med at styringsretten må forstås ut fra «hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen». Dette betyr at styringsretten i dag ikke er lik det den var for 20 år siden og vil ikke være lik når vi er pensjonister som det den er i dag. Like fullt er det arbeidsgivers plikt å være oppdatert, og ha sine arbeidsavtaler utformet i tråd med gjeldende rettstilstand, og med et slik innhold at det er lovlig, rimelig og balansert ut fra hensynet til både arbeidsgiver og arbeidstaker.