Betydelig lavere sykefravær blant midlertidig ansatte

Det er store forskjeller i sykefraværet blant faste og midlertidige stillinger. I pleie- og omsorgstjenestene var sykefraværet på 4,8 prosent for midlertidige, mens det var 10,7 prosent for fast ansatte.

Det er stor forskjell i legemeldt sykefravær blant lønnstakere i faste og midlertidige stillinger; nærmere bestemt 6 prosent for faste og 4,3 prosent for midlertidige. Ettersom majoriteten av jobber i Norge er faste, ligger det totale sykefraværet tett opp mot nivået blant de faste stillingene, på 5,9 prosent. I 2. kvartal 2024 var 1 av 10 avtalte dagsverk i midlertidige stillinger.

Høyeste sykefravær siden 2009

Er "alle" på jobben blitt syke?

Sykefraværet i Norge har vært på et relativt stabilt nivå siden 2011, men har hatt en stigende utvikling etter koronapandemien. I 2. kvartal 2024 var det sesongjusterte legemeldte sykefraværet på 6 prosent, som er det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009.

Sykefraværet i midlertidige stillinger er betydelig lavere enn i faste stillinger. Det jobber flest i midlertidig stilling innen utdanning og helsenæringene, som i stor grad er kvinnedominerte. Det er spesielt unge lønnstakere som innehar disse jobbene, og her kan regler for utbetaling av sykepenger være med på å påvirke tallene.

Datagrunnlag og beregning av sykefravær

Denne artikkelen undersøker sykefraværet blant personer med fast og midlertidig stilling, i tillegg til andre kjennetegn som kan påvirke tallene slik som næringstilhørighet, kjønn, alder og om man jobber skift- eller turnusarbeid. Artikkelen ser kun på ikke- sesongjusterte tall for legemeldt sykefravær for 2. kvartal 2024. Når tallene ikke er justert for sesongvariasjoner betyr det at tallene bør sammenlignes med samme kvartal året før dersom man ønsker å se på utvikling over tid.