Det haster !

– Vi har foreslått et eget hurtigspor på NAV slik at voldsutsatte raskere kan greie å etablere et nytt liv på egen hånd. Det haster også med å få rutinemessig plassering av voldsalarmene der de skal være – på overgriperen.

Ane Fossum, daglig leder av Krisesesentersekretariatet, er utålmodig. Før jul ble det vedtatt en lovendring som gjør det mulig for politiet å ilegge omvendt voldsalarm ved for eksempel brudd på besøksforbud.

– Med dagens ordning må man ha en dom for å kunne ilegge omvendt voldsalarm, men Stortinget har vedtatt en rekke lovendringer som skal gjøre det mulig for politiet å ilegge omvendt voldsalarm for eksempel ved brudd på besøksforbud. 

 Dyster statistikk

 Justisministeren sier de «jobber på spreng» for å få dette ut i praksis på alle politistasjoner før påske».

 Ane Fossum er ikke beroliget:

– Vi har bedt om dette i årevis. Nå må politiet rigges med nok materiell og folk for å iverksette den nye ordningen – nå, før flere blir drap.

 NRKs «Debatten» 9. januar handlet om omvendt voldsalarm. Der ble det presentert en oversikt VG har laget om drap i nære relasjoner fra 2000 – 2024.

182 kvinner har blitt drept i saker der siktede eller domfelte var partneren deres. 20 menn er blitt drept av sin partner.

Fikk ikke hjelp – ble drept

 Første nyttårsdag ble starten på et år som hittil har vært preget av flere drap i nære relasjoner. Den dagen ble Rahavy Varatharajan drept (30). Hun hadde da i flere måneder blitt truet og hun anmeldte hver eneste trussel. Gjentatte besøksforbud ble brutt og Varatharajan ba om omvendt voldsalarm og om å flytte til hemmelig adresse. Hun fikk avslag på begge.

 Ved omvendt voldsalarm, det vil si at en elektronisk fotlenke festet på voldsutøveren, går alarmen hos politiet dersom vedkommende beveger seg på et forbudt område – det vil si 25 minutters kjøretid fra der voldsutsatte befinner seg.

 Advokat: – Omvendt voldsalarm er for inngripende

Advokat Odd Rune Tostrup tok i Debatten til ordet mot å sette fotlenke på voldsutøveren uten forutgående rettssak. Han mente det var for inngripende i privatlivet til voldsutøveren som kanskje måtte flytte eller skifte arbeid for å overholde den forbudte sonen på 25 kilometers kjøretid.

– Vi kan ikke innskrenke en persons bevegelsesfrihet uten å gå om rettsvesenet, sa han.

 Fossum: - Voldsofferet skal ikke ha ansvaret for egen sikkerhet

Fossum protesterer: - Er det noe vi har sett den siste tiden med alle partnerdrapene, er det at samfunnet ikke klarer å ivareta rettssikkerheten til de voldsutsatte! Det er ikke de voldsutsatte som skal bære byrden ved å risikovurdere seg selv til enhver tid. Kanskje blir hun drept fordi hun ikke trykker på alarmen sin i tide slik at politiet ikke rekker å komme frem. Vi kan ikke gi oss før byrden legges der den hører hjemme, hos voldsutøver. Med vanlig voldsalarm så er det den voldsutsatte selv som må trykke på alarmen. Så i tilfeller der voldsutøver er ute etter å skade den voldsutsatte så kan de jo få gjort dette før politiet har klart å rykke ut til stedet. Det handler jo ikke minst om utrykningstiden til politiet – noen steder kanskje et par minutter, mens andre tar det fort 30 min før politiet er på plass.

 Dagtilbud og botilbud

 Krisesentersekretariatet er en privat interesseorganisasjon for krisesentre i Norge. Organisasjonen startet opp i 1994 og i dag er 20 av landets 44 krisesentre medlemmer. Sekretariatet jobber for en større satsning på forebygging og for en styrking av krisesentrene og andre lavterskel hjelpetilbud.

– Alle som utsettes for alle former for vold i nære relasjoner kan få hjelp fra et krisesenter. Krisesentrene har dagtilbud med samtaler og veiledning – du må ikke bo på et krisesenter for å få hjelp. Vold kommer i mange former – fysisk, psykisk, digitalt og økonomisk.

Krisesentrene er døgnåpne og er for alle typer vold i alle relasjoner. Du kan komme dit for å snakke, få råd og veiledning i forhold til NAV, politi, barnevern og reetablering. Du kan også komme dit for beskyttelse og for flytting til hemmelig adresse.

 Etterlyser «hurtigtog» fra NAV

 – Men da må velferdsstaten ha en bolig voldsofferet kan flytte inn i. Ventetiden på krisesenteret er veldig belastende, sier Fossum og etterlyser et «hurtigtog» fra NAV.

 Det er de respektive kommunene som har ansvaret for å skaffe dem et nytt botilbud.

 – Velferdsstaten må rigges slik at de voldsutsatte kan greie å etablere et nytt liv for seg, og kanskje barna, på egen hånd.

 Lukkede miljøer med levekårsutfordringer

 – Vold er mer utbredt i lukkede miljøer med levekårsutfordring. Disse miljøene finner vi mange steder i samfunnet vårt. Levekårsutfordringer kan være mange ting - dårlig bomiljø, trangboddhet, arbeidsledighet, barnefattigdom, ungdomskriminalitet, frafall fra utdanning og dårlig helse. Hvis man lever med flere av disse utfordringene, øker risikoen for å bli voldsutøver eller voldsutsatt.

 En omvendt voldsalarm ville ha hjulpet mange, mener Ane Fossum,

 – Vold i nære relasjoner er et stort folkehelseproblem, likestillingsproblem og menneskerettighetsproblemer, sier Fossum: – Vi hører om drapssakene, men de representerer bare toppen av isfjellet når det gjelder personer som utsettes for vold. Vi hører ikke om voldsoffrenes begrensede liv, redslene, truslene og farene mange utsettes for daglig. Det er disse krisesentrene hjelper, men ikke alle kommer til oss.