En skinnprosess i adventskalenderen

Endringer i barnehageloven er av stor betydning for barnehagesektoren i Innlandet. Likevel presses høringsprosessen gjennom på en måte som gjør det nesten umulig for berørte aktører i vår region å gi velbegrunnede og demokratisk forankrede svar.

Den pågående høringen om endring i barnehageloven ble sendt ut 15. november, med frist 6. januar 2025. På papiret gir det syv uker – én uke mer enn minstekravet på seks uker i Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) retningslinjer.

Men tid er ikke bare en teknisk formalitet. Når tre av ukene i perioden er preget av høytidsdager og inneklemte fridager, blir det svært krevende for kommunene i Innlandet å gjennomføre de nødvendige forberedelsene for politisk behandling. Enda viktigere er DFØs prinsipp om at høringsfrister skal reflektere sakens omfang og viktighet. Her er det vanskelig å tenke seg et mer aktuelt eksempel på en sak som krever nettopp det.

Forslagene i denne høringen vil påvirke over 2.700 private barnehager, som står for halvparten av barnehagetilbudet i Norge. Over 130.000 barn, deres familier og økonomien i 357 kommuner, inkludert mange i Innlandet, blir berørt.

Kommunene i Innlandet er blant de viktigste aktørene i denne saken. Da lignende forslag var på høring i 2023, kom det inn over 3.600 høringssvar, hvorav 111 fra kommuner. Mange av disse svarene var kritiske til regjeringens forslag, og det er grunn til å tro at de påvirket prosessen betydelig.

Denne gangen får ikke kommunene i Innlandet samme mulighet til å bidra. De fleste kommuner har allerede fastsatt møteplaner for sine politiske organer for resten av året. Saker av denne typen krever grundig administrativ utredning, behandling i partigrupper og politiske vedtak. Høringsfristen gjør dette praktisk talt umulig.

Dette er alvorlig. Når kommunene i Innlandet ikke får tid til å gi innspill, svekkes legitimiteten til prosessen. Uten en demokratisk forankret høring, risikerer vi at vedtakene mister den tilliten de er avhengige av for å fungere i praksis.

Høringer er ment å være åpne, inkluderende og reelle. Når en så omfattende og viktig sak gis en så knapp frist, fremstår prosessen som en ren formalitet – en skinnprosess der avgjørelsene allerede er tatt. Vi i NHO Innlandet krever at høringsfristen utvides, slik at alle berørte parter får tid til å gi sine innspill. Kommunene i Innlandet, som har en nøkkelrolle i både barnehagedrift og økonomi, må få anledning til å behandle saken på en grundig og demokratisk måte.

Hvis regjeringen mener alvor med å sikre en bredt forankret og legitim barnehagepolitikk, må de vise det i praksis. Det første steget er å gi tid til en reell høringsprosess. Barnehagene i Innlandet fortjener bedre. Barn, foreldre og kommuner fortjener bedre. La oss ta oss tid til å gjøre dette riktig.