– Før var det bare gamle folk som fylte 60

"Jentene mine tusler mot skolen. Jeg vinker fra trappa i slåbroken." Teatersjef Øivind Roos forteller om en typisk morgen hjemme hos ham, Eva og Evina. 

«Vekkerklokka piper insisterende borti vinduskarmen. Jeg setter den der, utenfor klaskerekkevidde de dagene jeg ikke har rom for drunting. Første skoledag etter ferien for Evina på 11, som avsluttet ferien med pølsefest og bursdagskake på søndag. Vi river oss løs fra senga, og tasser inn i den velbrukte gamle slåbroken. Kaffe til far, Evina spiser «gummibjørn», d-vitaminer, mellombar og gulrot. Det er mulig lanken er innom ei utømt godteriskål fra i går. Far er ekstra nærsynt om morran. Mamma Eva har allerede vært ute på morgenens trimtur, og spiser sunne greier. Jeg lar meg inspirere til å ta ei gulrot til den andre kaffekoppen.

Jeg har dessverre aldri vært særlig god til å spise frokost. Det blir som oftest kaffe og nyheter. Kollegaer har sagt at jeg burde spise frokost, underforstått: « så kanskje du ikke blir så grinete.»

Den flinke fastlegen min har gitt meg amnesti til etter den nært forestående 60-årsdagen med å gjøre justeringer på kosthold, ølinntak og treningsregime. Det er visst noe med langtidsblodsukkeret. Før var det bare gamle folk som fylte 60. Nå blir  jammen vi ungdommene også det, og da følger det vel med noen plager. Å ja, huske å ta medisinen da, den lille pilla for å holde gikta i sjakk, den store for blodsukkeret.

Jentene mine tusler mot skolen. Jeg vinker fra trappa i slåbroken. I gangen henger den historiske uniformen min, en kopi av den soldatene til den legendariske Oberst Krebs brukte på Kongsvinger festning fra 1810. Uniformen er kjempevarm om sommeren, kjempekald om vinteren, og ellers alltid ubehagelig på de fleste vis. Den kommer i to størrelser; for stor eller for liten. Min har dessverre havnet mer og mer i siste kategori. Doktortassen vet nok hva han snakker om, ja.

Tamburtromma og trekkspillet ligger alt klart i bilen, sammen med et lite lydanlegg . Eva og jeg skal opptre ved Fredsmonumentet i Morokulien, sammen med historiker og altmuligmann Lars Ovlien.

Eva har med sin flotte 1790-talls kjole, Lars bærer profossuniform fra ditto år. Vi har laget et kvarter «infotainment» om monumentet og historien rundt grensetraktene mellom Sverige og Norge. Inkludert 350 år på 350 sekunder. Publikum i dag er to statsråder, to ambassadører, ordførere, fylkesmenn og litt av hvert annet i pumps og slips.

Oppdraget faller i god jord i det strålende solskinnet på fredsplassen.

Vi svinger innom et par butikker i Eda på vei hjem. Det skal arrangeres stor bursdagsfest på Tussevangen til helga. Skikkelig bygdefest, der jubilanten selv skal være kokk. Det er fortsatt et og annet som er litt billigere i Sverige. 120 gjester, Tussevangen ble litt for lite. Men Ulf Ekåsen i Scenemontage på Grinder redder dagen med telt og bord og krakker.

Da rekker jeg å skrive litt mer på prosjektbeskrivelsen til det vi skal ha møte om hos Tore Hesbråten i Skasenden i morgen. Hans Didrik Bakke vil lage teater om skjeftebua på Kjellmyra. Disse 48 kvadratmetrene som er gjestet av verdens skytterelite, vår egen konge og som endret hele skiskyttersporten. Jo, det kan bli teater av slikt.

Frøkna kommer oppglødd tilbake fra skolen. Litt misfornøyd med noen endringer i skoleopplegget, men ellers blid og positiv som hun alltid er. Hun forlangte iverksetting av vår faste mandagstradisjon: styla tomatsuppe! Men for Eva og meg blir det bare suppe til forrett. To lekre andebryst ligger rutet og krydret på benken. Det skal bli sopp, poteter og en skikkelig feit saus til. Amnestiet varer bare ei uke til…tror faktisk det blir et glass rødvin på en mandag også. Tirsdagen skal bli veldig vanlig på alle vis. Kjøpte forresten ferskt brød i dag, mulig det blir ei med makrell i tomat til frokost i morra, da. Og kald melk, kaffe og disse j….. pillene….

For tiltak for bedre kosthold starter ikke i dag. De starter i morgen."