Forfatter og Kirsten giftekniv for Else

 Sjenerte og rampete, triste og morsomme, trassige og konfliktskye – personene i Solbergs bøker er like fulle av motsetninger som forfatteren selv.

– Jeg elsker å studere mennesker, noen ganger stirrer jeg nok litt.

Vi treffer Kine Jeanette Solberg (1984) på Bibliotekbaren Bristol. Hun kommer presist og setter seg ned i en av lenestolene. Ungpikeaktig skikkelse, langt brunrødt hår og strikkejakke under grønn boblejakke – som hun påstår ikke er helt ren. Det er den og vi setter oss ned. Kine kommer rett fra jobben som redaktør for et talkshow på TV Norge og bestiller et glass rødvin etter en lang dag med møter. Hun tar et raskt overblikk over lokalene – og de andre gjestene – og bestemmer seg for skagensalat med brioche.

Oppveksten i Grue

Kine er oppvokst på Kirkenær i Grue kommune. Der har hun bodd forskjellige steder; i leilighet på Betania-huset, over togstasjonen på Namnå og på gård i Veslekila.

De første årene handlet mye om pinsemenigheten som familien var en del av. – Det var alltid musikk hjemme hos oss. Mamma og jeg sang sammen i kor i menigheten. Jeg sang på skoleoppsetningene også. Var ikke så sjenert den gang som jeg er nå.

Leste Frøken Detektiv og digget Pippi

Senere ble Kine fast musikkanmelder for Morgenbladet og utdannet seg til illustratør.

Noen tanker om at hun skulle bli forfatter hadde hun ikke i oppveksten.

Hun elsket å lese og slukte bøkene på Grue folkebibliotek.

– Jeg husker jeg syntes det var magisk at alle disse bøkene var til min disposjon, helt gratis.

Favorittlektyren Frøken Detektiv-bøkene. Idolet var Pippi Langstrømpe.

- Pippi var som meg, guttejente med rødt hår og fregner og skrubbsår på knea!

Hodebry for lærerne

Kine var et sammensatt barn.

– Jeg var nok litt til hodebry for lærerne, sier hun i dag. – Jeg gjorde det bra faglig, men var samtidig en elev som fant på små pek og rampestreker. Da hun ble ungdom, forvant hun også ut av menigheten.

I dag har hun to barn selv som hun har lest mye for da de var yngre. De er ni og tolv år. Hun prøver å gi dem lesegleden hun selv hadde som barn. Hun synes de sitter for mye foran skjermen.

– Det blir for mye skjermbruk, medgir hun. – Man prøver å følge med og kontrollere, men det er en stor utfordring å friste barn med bøker i 2024.

Forfatterdebuten

I 2019 debuterer Solberg med boken Fortell om deg selv med hell. – Egentlig skulle den skulle bli en tegneseriebok for voksne.

Planen ble forkastet da hun kom over en skrivekonkurranse Cappelen lyste ut i forbindelse med antologien Signaler. Solberg nappet ut alle illustrasjonene og sendte inn teksten.

– Jeg ville se om teksten kunne stå seg alene.

Det kunne den. Solberg ble oppfordret til å skrive mer.

– Hadde ikke han i forlaget sagt at jeg burde fortsette skrivingen, hadde jeg aldri blitt forfatter.

Skape sympati for den «slemme»

I 2020 ble hun nominert til Kritikerprisen for barneboka Ikke lov å le. Vi møter ti år gamle Kaja som flytter sammen med moren sin til en liten plass – mistenkelig likt området rundt Kirkenær hvor Kine vokste opp. Kaja trives ikke på sitt nye hjemsted, hun føler seg ensom, fremmed og utenfor. Senere får vi vite at de flyttet fordi hun hadde vært en mobber på den forrige skolen. Sakte forandres inntrykket vårt av Kaja.

– Jeg ville først skape sympati for hovedpersonen for så å vise at man er ikke enten bare snill eller bare slem.

Setter pris på bygdefolket

I romanen I alle farger året etter er Kirkenær-referansene helt tydelige, vi får beskrivelser av «miljøgata» med de røde lyktestolpene, av gaupa i glass på Grue Rådhus og klesforretningen Oss gutta, oss kæra som nå i virkelige Kirkenær heter Oss kæra med damer.

– Jeg skriver gjerne om bygdekultur, men med kjærlighet. Bygdefolket har en mindre pretensiøs måte å være på. De ser ikke seg selv hele tiden utenfra slik jeg opplever at folk i Oslo oftere gjør.

Kunne du tenke deg å flytte tilbake?

– Noen ganger. Det hender jeg fantaserer om å ha en skrivestue på Finnskogen. Da romantiserer jeg hvordan det ville ha vært.

Kåss til Kvelds

I fjor kom boka Jeg burde kanskje sagt nei som hun skrev sammen med venninnen Else Kåss Furuseth. Det er Jessheim-jenta Elses historie som fortelles – om alle de morsomme, rare, dumme situasjonene hun kommer opp i fordi hun sier ja til alle og enhver.

Else og Kine fant hverandre foran og bak kamera. Solberg var redaktør for første sesong av Kåss til Kvelds og har jobbet med humorprogram der Else var gjest.

Nå er hun redaktør for nok et talkshow med komikeren fra Jessheim.

– Else er dårligst til å si nei

– Det er alltid veldig spennende å lage talkshow, mye er avhengig av å finne de «riktige» gjestene. Det nye talkshowet har forresten ha mer alvor i seg enn Kåss til Kvelds. Vi er begge veldig glade i den tynne linja mellom humor og alvor – at begge deler kan finnes nesten samtidig. Vi er på mange måter ganske like, men Else er dårligere enn meg til å si nei.

Også mye av fritida til Kine går med til Else. – Hun skal jo gifte seg i april, men mangler en brudgom. Han skal jeg finne til henne. Her jakter vi på både noen som tør å date henne foran kamera og å gifte seg i Oslo Spektrum. Ingen lett oppgave. Og ekte kjærlighet skal det jo selvfølgelig være.

Glasset er tømt og maten spist. Kine skal på basketballtrening med venninnene. Nå er det bare å håpe at hun synes hun har fortalt om seg selv med hell.