KRONIKK

VEISKILLE: – Nå står vi ved et veiskille. Vi må velge en økonomisk politikk som fremmer vekst og innovasjon, og som sikrer at norske bedrifter og eiere har konkurransedyktige vilkår.

Formuesskatten: En trussel mot norske bedrifter og eierskap

Publisert

Den siste tidens økninger har imidlertid gjort situasjonen krevende for mange norske bedrifter og eiere, også her i Innlandet.

Over 400 bedrifter fra Innlandet har signert et opprop mot formuesskatten på arbeidende kapital. Dette oppropet viser den brede motstanden mot en skatt som rammer bedrifter og norsk næringsliv hardt, skriver NHOs regiondirektør i NHO Innlandet.

Formuesskatten har lenge vært et omdiskutert tema i norsk økonomisk politikk. Den siste tidens økninger har imidlertid gjort situasjonen krevende for mange norske bedrifter og eiere, også her i Innlandet. 

Mange bedrifter må ta ut ekstra utbytte for å betale formuesskatten, noe som igjen øker skatteseddelen på utbyttet ytterligere. Dette er en situasjon som ikke bare svekker bedriftenes økonomi, men også deres evne til å investere og videreutvikle bedriftene, og skape nye arbeidsplasser.

Formuesskatten må betales selv når bedriftene går med underskudd, noe som setter mange i en svært vanskelig situasjon. Forutsigbarhet og sikkerhet for stabile rammebetingelser er avgjørende for land som ønsker å være attraktive for investeringer og bosetting. Vi ønsker at Norge fortsatt skal være et slikt land. Skatter som gis tilbakevirkende kraft og innføres uten grundig utredning, har økt den politiske risikoen ved investeringer. Norge har et av de høyeste skattenivåene blant OECD-landene, og dette kan ikke fortsette uten at det får negative konsekvenser.

Skatter som gis tilbakevirkende kraft og innføres uten grundig utredning, har økt den politiske risikoen ved investeringer. Norge har et av de høyeste skattenivåene blant OECD-landene, og dette kan ikke fortsette uten at det får negative konsekvenser.

Formuesskatten må betales selv når bedriftene går med underskudd, noe som setter mange i en svært vanskelig situasjon.

Rammebetingelsene i Norge må være konkurransedyktige og legge til rette for innovasjon og vekstmuligheter uten at eiere ser seg nødt til å flytte ut av landet. Dette gjelder den høye eierbeskatningen generelt, men spesielt formuesskatten, som ble økt kraftig for 2022 og 2023.

Dette er en situasjon som må tas på alvor, da det ikke bare rammer bedriftseiere, men også ansatte og lokalsamfunn som er avhengige av disse arbeidsplassene.

Små- og mellomstore bedrifter (SMB) er ryggraden i Innlandet, med sine bidrag til innovasjon, sysselsetting og verdiskapning. Disse bedriftene møter stadig nye utfordringer på grunn av regelverk, byråkrati og økte skatter og avgifter. Det er bedriftene som gir liv til både bygd og by i hele Innlandet. De sikrer arbeidsplasser, skoler, nærbutikker og lokalsamfunn.

Ved å gi bedriftene økt forutsigbarhet, lavere avgifter og redusert eierbeskatning, legger vi til rette for en mer aktiv og bærekraftig utvikling. Det er på høy tid at det blir tatt grep. Bedrifter i Innlandet trenger rammebetingelsene som gir kraft, slik at de kan fortsette å være en motor i norsk økonomi. Ved å investere i bedriftenes fremtid, investerer vi i Norges fremtid, ikke minst i distriktene.

Nå står vi ved et veiskille. Vi må velge en økonomisk politikk som fremmer vekst og innovasjon, og som sikrer at norske bedrifter og eiere har konkurransedyktige vilkår. Formuesskatten, slik den er utformet i dag, er en trussel mot dette målet. Det er på høy tid at vi tar grep for å sikre en bærekraftig og fremtidsrettet økonomisk politikk.

Det er på tide å handle – for å sikre at bedriftseiere i Norge og Innlandet fortsatt kan skape arbeidsplasser som gir liv til bygd og by!

Powered by Labrador CMS