Krav om kjønnsbalanse i styrerommene

Hvordan kan kjønnsbalanse øke verdiskapningen?

– Knapt 20 prosent av styremedlemmer i private selskaper er kvinner. Syv av ti aksjeselskap har kun menn i styret. Det er ikke godt nok, mener næringsminister Jan Christian Vestre.

Stortinget har gitt sitt samtykke til regjeringens forslag om kjønnsbalanse i styresammensetninger.  Regiondirektør for NHO Innlandet er glad for en løsning som skjermer de mindre bedriftene og sikrer en god overgangsordning.

Regjeringen foreslo i sommer at mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Forslaget ble utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO.

-Næringslivet er veldig opptatt av å sikre likestilling og mangfold, men vi må erkjenne at utviklingen med å oppnå kjønnsbalanse i styrerommene går for sent. Samtidig er det avgjørende at bedriftene får tid til å tilpasse seg, sier regiondirektør Jon Kristiansen.

Reglene blir gradvis innført allerede fra neste år og vil etter hvert omfatte om lag 20 000 selskaper. 

De nye reglene vil i korthet gå ut på at styrer i bedriftene må ha representanter fra begge kjønn. Hvis bedriften har tre styremedlemmer, må det være minst ett styremedlem av hvert kjønn. Hvis den har fire eller fem styremedlemmer, skal det være to styremedlemmer fra hvert kjønn. Med seks, syv eller åtte styremedlemmer, skal det være tre styremedlemmer fra hvert kjønn.

Gradvis innføring

Bedrifter med mer enn 100 mill. kroner i samlede drifts- og finansinntekter i 2023, må ha kjønnsbalanse i styret før 1. januar 2025. For aksjeselskaper er tersklene drifts- og finansinntekter over 50 mill. kroner eller flere enn 30 ansatte. De neste årene vil det være terskler knyttet til både inntekter og årsverk. Innen 1. juli 2028 skal alle bedrifter med inntekter over 50 mill. kroner eller 30 årsverk ha kjønnsbalanse i styret.Overgangsreglene er slik:

-NHO fikk viktige gjennomslag med tanke på en løsning som skjermer de mindre bedriftene og som sikrer en god overgangsordning, sier Jon Kristiansen.