HVORDAN BLIR SKOLETILBUDET I INNLANDET? HØRINGSFRIST DENNE UKA
KRONIKK: Der det er læreplasser, må det også være et skoletilbud
Denne uka er det høringsfrist i skole- og tilbudsstruktursaken i Innlandet fylke. LO og NHO i Innlandet har levert en felles høringsuttalelse hvor vi er tydelige på at arbeidslivets behov i hele fylket må legges til grunn for dimensjoneringen av ny skole- og tilbudsstruktur.
Vi må sikre at fagretninger,
der det er læreplasser, ikke forsvinner ut av den samlede tilbudsstrukturen i
fylket. Det må derfor legges godt til rette for nye og alternative
opplæringsmodeller.
Riktig kompetanse avgjørende for Innlandets fremtid
Innlandets viktigste ressurs er folk. Mennesker med riktig kompetanse. Hvordan vi organiserer læring og kompetanseutvikling, er nøkkelmekanismer i samfunnet. Skole- og tilbudsstrukturen er derfor helt avgjørende for Innlandets fremtid. For bedriftene i Innlandet er det i dag utfordrende å få tak i nok folk med riktig kompetanse. Fremtiden ser ikke lysere ut, i alle fall ikke om jobb- og verdiskapingen skal øke i takt med behovet for å trygge velferden for fremtiden. Nye løsninger må derfor bidra til at flest mulig tar utdanning, at utdanningen treffer bedriftenes behov og at gjennomføringsgraden øker.
Høy deltagelse i arbeidslivet gir mindre forskjeller i samfunnet
Fram mot 2038 blir det cirka 3.000 færre 16–18-åringer i Innlandet.
Riktig kompetanse og gode kunnskaper i alle ledd er et viktig konkurransefortrinn for næringslivet i Innlandet, og det sikrer kvalitet på produkter og tjenester både i privat og offentlig sektor. En godt utdannet befolkning med god grunnkompetanse, herunder digitale ferdigheter er viktig for å sikre høy deltagelse i arbeidslivet og bidrar til mindre forskjeller i samfunnet.
Vektlegg hva næringslivet trenger
Næringslivets første bud er forutsigbarhet
Fram mot 2038 blir det cirka 3.000 færre 16–18-åringer i Innlandet. Det er derfor bra at fylkestinget "tar tak" i denne saken med en målsetting om "en framtidig skole- og tilbudsstruktur i Innlandet som skal sikre et bredt, stabilt og likeverdig videregående utdanningstilbud". Vi har forståelse for endringsbehovet, men vil samtidig påpeke at det er viktig at fylkestinget legger avgjørende vekt på hva næringslivet i Innlandet trenger av kompetanse.
Fraråder å flytte utsatt skole
...vi fraråder å flytte tilbud fra en skole med gode søkertall til et anna sted, for å opprettholde en "utsatt" skole.
Framtidas modell for videregående opplæring bør også i mye større grad ta høyde for voksne elever.
Næringslivets første bud er forutsigbarhet og vi forutsetter at endringene som nå vedtas kan regnes med i årene som kommer. Bedriftene må derfor få robuste langsiktige løsninger å forholde seg til. Dette betyr bla. at vi fraråder å flytte tilbud fra en skole med gode søkertall til et anna sted, for å opprettholde en "utsatt" skole. Erfaringsvis medfører slike grep at elevene ikke følger etter og de søker alternative fag på «nærskolen» som er lenger ned på egen ønskeliste.
Behold fagretningene som har læreplasser
Partene i arbeidslivet har et særskilt ansvar for fag- og yrkesopplæringen.
NHO Innlandet og LO Innlandet er tydelig på at arbeids- og næringslivets behov i hele fylket må legges til grunn for dimensjoneringen av ny tilbudsstruktur. Og, at et viktig premiss for å sikre at arbeidslivets behov møtes er at fagretninger, der det er læreplasser, ikke forsvinner ut av den samlede tilbudsstrukturen i fylket. Det er meget viktig at det ikke gjøres grep som svekker det helhetlige tilbudet.
Framtidas modell for videregående opplæring bør også i mye større grad ta høyde for voksne elever. Dette handler om betydninga av å kunne inkludere flere av de som står utenfor arbeidslivet, utvikle kompetansen på eksisterende bemanning og øke konkurransekraften til bedriftene.
Fleksible modeller
I utvikling av fleksible modeller må også bedriftenes involvering og bidrag i utdanningen hensyntas. Herunder hvordan de i områder med lave elev- og søkertall kan bidra til å gjennomføre hele utdanningen i bedrift. NHO Innlandet og LO Innlandet ser at det kan være store muligheter for at flere ungdommer kan få yrkesutdanning i fag de ønsker og som næringslivet trenger gjennom å benytte både nye og alternative opplæringsmodeller.
Partene i arbeidslivet har et særskilt ansvar for fag- og yrkesopplæringen. I vårt høringssvar til fremtidig skole- og tilbudsstruktur peker vi på syv områder som kan bidra til å styrke videregående opplæring for å sikre en bred og relevant inngang både til arbeidsmarkedet og videre studier som gir muligheter for å møte teknologisk utvikling og ruste den enkelte for et arbeidsliv i rask endring. Slik kan vi bygge Innlandssamfunnet videre.
