Ledere må være mennesker, ikke supermennesker

Næring24
8. mars - utgaven

Denne utgaven løfter frem åtte inspirerende kvinnelige ledere, hver med sin unike historie om drivkraft, utfordringer og suksess. Målet er å gi innsikt, inspirasjon og vise bredden i kvinnelig lederskap.

Det er en fredag formiddag når vi får kontakt med Klara-Lise Aasen. Hun har nettopp avsluttet et styremøte og befinner seg på hjemmekontoret på Haslum, en av de få dagene hun ikke er fysisk til stede på bankens hovedkontor. Selv om hun sjelden jobber hjemmefra, er hun like tilgjengelig og energisk som alltid.

– Jeg har jo to hjem. Ukedagene tilbringer jeg som oftest på Hamar, men jeg drar gjerne hjem til Haslum fra torsdag kveld. I dag har jeg hatt Teams-møter, så da passet det best å jobbe herfra, sier hun.

Aasen er konsernsjef i SpareBank 1 Østlandet, en av Norges største banker. Med over 20 års ledererfaring fra finansbransjen har hun sett hvordan bransjen har utviklet seg – og hvordan lederskap i seg selv har forandret seg.

Men selv om hun har nådd toppen av næringslivet, var det aldri noen uttalt ambisjon å bli toppleder.

– Jeg har aldri hatt en plan om å nå en bestemt stilling.

Jeg har alltid vært mer opptatt av å bidra, å få ting til å skje, og å jobbe med mennesker.

Så har veien blitt til mens jeg har gått, sier hun.

En oppvekst preget av frihet og engasjement

Klara-Lise Aasen vokste opp i en helt vanlig familie, med en hjemmeværende mor og en far som jobbet som revisor. Hun har tre søsken, en eldre søster, en ni år yngre bror, og en halvbror som er 22 år yngre. Oppveksten var preget av fellesskap, idrett og frihet til å ta egne valg.
– Jeg hadde en veldig fin barndom. Vi hadde ikke så mye penger, men vi hadde alt vi trengte. Hvis jeg ville ha noe ekstra, måtte jeg jobbe for det. Jeg husker at jeg begynte å spare til en Levi’s 501-bukse da jeg var 13–14 år. Det var en viktig lærdom, sier hun med et smil.

Tidlig lærte hun verdien av å ta ansvar, og allerede som 16-åring bestemte hun seg for å dra til USA på utveksling. Foreldrene syntes reisen var dyr, men det stoppet ikke henne.
– Jeg tenkte bare at da må jeg jo spare selv også. Og det gjorde jeg. Jeg tror den erfaringen har fulgt meg videre – hvis jeg bestemmer meg for noe, så gjennomfører jeg det, sier hun.

Engasjementet og evnen til å se muligheter har vært med henne gjennom hele karrieren. Som ung jobbet hun i bank og finans, og steg raskt i gradene.

Aasens lederferd startet tidlig. Allerede som elevrådsleder i ungdomsskolen oppdaget hun at hun trivdes med å ta ansvar. Det var ikke nødvendigvis en planlagt reise, men en der hun gang på gang sa ja til nye utfordringer.
– Jeg tror jeg har vært heldig. Jeg har fått muligheter fordi jeg har vist engasjement og fordi jeg ikke har vært redd for å prøve. Og jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å forstå folk og skape gode relasjoner, sier hun.

Med erfaring fra ledende stillinger, blant annet i Nordea og DNB, har hun sett både gode og dårlige sider ved lederskap. Spesielt én opplevelse har vært en øyeåpner for henne.
– Jeg har nesten bare hatt gode ledere, men én dårlig leder lærte meg ekstremt mye. Jeg så hvordan dårlige beslutninger, usikkerhet og maktmisbruk kunne rive et team i filler. Det ble en påminnelse om hvor viktig god ledelse er, sier hun.

– Jeg har lært mye underveis, men det viktigste har alltid vært å forstå mennesker og skape gode relasjoner, sier hun.

For Aasen har ikke lærdommene bare kommet fra arbeidslivet. En av de viktigste erfaringene i livet hennes var da hun gikk gjennom en skilsmisse.
– Jeg lærte at du ikke kan utsette det som er viktig. Du kan ikke alltid vente med å pleie relasjonene dine. Det gjelder ikke bare ekteskap, men også vennskap og familie. Det var en viktig påminnelse om at vi må prioritere det som virkelig betyr noe, sier hun åpenhjertig.

Glasstaket – eller bare en usynlig barriere?

Når temaet glasstaket for kvinner i arbeidslivet kommer opp, reflekterer Aasen over hvordan problemstillingen har endret seg over tid.
– Jeg har selv vært heldig og fått mange muligheter, men vi ser jo at utviklingen av kvinnelige toppledere faktisk har gått tilbake de siste årene. På de 50 største selskapene på Oslo Børs i dag, er det kun fem kvinnelige toppledere. Jeg er en av dem. Det sier noe om at vi fremdeles har barrierer å bryte, sier hun.

Men hun mener at utfordringen handler om mer enn kjønn.

– Det er ikke bare kvinner som møter hindringer. Mange unge lederspirer, både menn og kvinner, vegrer seg for å ta steget opp fordi de føler at de må være perfekte på alle områder. Det er en enorm frykt for ikke å lykkes, sier hun. 

Hun viser til studier som viser at kvinnelige ledere vurderes strengere enn menn, spesielt hvis de er tydelige og setter krav.
– Menn som er handlekraftige blir sett på som sterke ledere. Kvinner med samme lederstil kan bli sett på som kyniske eller krevende. Dette er en utfordring vi må adressere, sier hun.

Hun mener at ledere har et ansvar for å vise vei, slik at flere tør å ta steget opp.
– Vi som allerede sitter i lederroller må vise at vi er vanlige folk. Det er ikke slik at du må være topptrent, spise perfekt og balansere alt uten problemer for å lykkes. Vi må normalisere det å være menneskelig, også i toppledelsen, sier hun.

Ledelse med tydelighet og tillit

Aasen beskriver seg selv som en leder som gir stor frihet, men også stiller tydelige krav.
– Jeg har enorm tillit til folk. Jeg er opptatt av å være tydelig på forventninger, men så må medarbeiderne få rom til å løse oppgavene sine selv. Jeg tror på at hvis du viser at du har tro på folk, så leverer de bedre, sier hun.

Men hva skjer hvis noen ikke leverer?
– Da må vi finne ut hvorfor. Er det uklare forventninger? Har de utfordringer i livet sitt? Eller er det manglende innsats? Vi må alltid prøve å finne løsninger først. Men hvis det ikke fungerer over tid, må vi tørre å ta konsekvenser av det, sier hun bestemt.

Hun har også innført en enkel rutine i konsernledelsen, som hun mener har vært en suksess:
– På hvert ledermøte starter vi med en "sjekk inn", der alle deler hvordan de har det mentalt og fysisk. Det kan være så enkelt som "Jeg har en syk mor, så jeg er litt sliten", eller "Alt er bra". Det skaper psykologisk trygghet og en bedre dynamikk i teamet, sier hun.

Tør å prøve – og lær av feilene dine

Til unge mennesker som ønsker å gjøre en forskjell i næringslivet, har Aasen et tydelig råd:
– Tør å prøve! Ikke vent til du føler deg helt klar. Du må ikke være perfekt. Det viktigste er å være nysgjerrig, lære og tørre å ta sjanser.

Hun er også opptatt av frivillig engasjement, og mener det er en god vei inn i arbeidslivet.
– Å stille opp for andre, også når det ikke betyr noe for deg direkte, enten det er på dugnad eller i lokalsamfunnet, gjør at du bygger relasjoner og utvikler deg. Det er superviktig! Jeg tror mye av min suksess kommer av at jeg alltid har vært nysgjerrig, engasjert og villig til å bidra.

Velger jobb med hjertet

På spørsmål om hvorfor hun valgte å bli toppleder i SpareBank 1 Østlandet, er svaret enkelt:

– Fordi jeg elsker å kunne påvirke positivt! SpareBank 1 Østlandet er en bank som jobber for å skape gode lokalsamfunn. Hvis vi kan bidra til at flere barn får delta i idrett, at småbedrifter får vokse, eller at folk får bedre økonomisk trygghet, da betyr det noe, sier hun.

Og med et stort smil avslutter hun:

– Dessuten jobber jeg med en fantastisk gjeng. Hver dag tenker jeg: Fy flate, så heldig jeg er!