Hver dag tenker jeg: Fy flate, så heldig jeg er!

Ledere må være mennesker, ikke supermennesker
Det er en fredag formiddag når vi får kontakt med Klara-Lise Aasen. Hun har nettopp avsluttet et styremøte og befinner seg på hjemmekontoret på Haslum, en av de få dagene hun ikke er fysisk til stede på bankens hovedkontor. Selv om hun sjelden jobber hjemmefra, er hun like tilgjengelig og energisk som alltid.
– Jeg har jo to hjem. Ukedagene tilbringer jeg som oftest på Hamar, men jeg drar gjerne hjem til Haslum fra torsdag kveld. I dag har jeg hatt Teams-møter, så da passet det best å jobbe herfra, sier hun.
Aasen er konsernsjef i SpareBank 1 Østlandet, en av Norges største banker. Med over 20 års ledererfaring fra finansbransjen har hun sett hvordan bransjen har utviklet seg – og hvordan lederskap i seg selv har forandret seg.
Men selv om hun har nådd toppen av næringslivet, var det aldri noen uttalt ambisjon å bli toppleder.

– Jeg har aldri hatt en plan om å nå en bestemt stilling.
Jeg har alltid vært mer opptatt av å bidra, å få ting til å skje, og å jobbe med mennesker.
Så har veien blitt til mens jeg har gått, sier hun.
En oppvekst preget av frihet og engasjement
Klara-Lise
Aasen vokste opp i en helt vanlig familie, med en hjemmeværende mor og en far
som jobbet som revisor. Hun har tre søsken, en eldre søster, en ni år yngre
bror, og en halvbror som er 22 år yngre. Oppveksten var preget av fellesskap,
idrett og frihet til å ta egne valg.
–
Jeg hadde en veldig fin barndom. Vi hadde ikke så mye penger, men vi hadde alt
vi trengte. Hvis jeg ville ha noe ekstra, måtte jeg jobbe for det. Jeg husker
at jeg begynte å spare til en Levi’s 501-bukse da jeg var 13–14 år. Det var en
viktig lærdom, sier hun med et smil.
Tidlig
lærte hun verdien av å ta ansvar, og allerede som 16-åring bestemte hun seg for
å dra til USA på utveksling. Foreldrene syntes reisen var dyr, men det stoppet
ikke henne.
–
Jeg tenkte bare at da må jeg jo spare selv også. Og det gjorde jeg. Jeg tror
den erfaringen har fulgt meg videre – hvis jeg bestemmer meg for noe, så
gjennomfører jeg det, sier hun.
Engasjementet og evnen til å se muligheter har vært med henne gjennom hele karrieren. Som ung jobbet hun i bank og finans, og steg raskt i gradene.
Aasens
lederferd startet tidlig. Allerede som elevrådsleder i ungdomsskolen oppdaget
hun at hun trivdes med å ta ansvar. Det var ikke nødvendigvis en planlagt
reise, men en der hun gang på gang sa ja til nye utfordringer.
–
Jeg tror jeg har vært heldig. Jeg har fått muligheter fordi jeg har vist
engasjement og fordi jeg ikke har vært redd for å prøve. Og jeg har alltid hatt
et sterkt ønske om å forstå folk og skape gode relasjoner, sier hun.
Med
erfaring fra ledende stillinger, blant annet i Nordea og DNB, har hun sett både
gode og dårlige sider ved lederskap. Spesielt én opplevelse har vært en
øyeåpner for henne.
–
Jeg har nesten bare hatt gode ledere, men én dårlig leder lærte meg ekstremt
mye. Jeg så hvordan dårlige beslutninger, usikkerhet og maktmisbruk kunne rive
et team i filler. Det ble en påminnelse om hvor viktig god ledelse er, sier
hun.
– Jeg har lært mye underveis, men det viktigste har alltid vært å forstå mennesker og skape gode relasjoner, sier hun.
For
Aasen har ikke lærdommene bare kommet fra arbeidslivet. En av de viktigste
erfaringene i livet hennes var da hun gikk gjennom en skilsmisse.
–
Jeg lærte at du ikke kan utsette det som er viktig. Du kan ikke alltid vente
med å pleie relasjonene dine. Det gjelder ikke bare ekteskap, men også vennskap
og familie. Det var en viktig påminnelse om at vi må prioritere det som
virkelig betyr noe, sier hun åpenhjertig.

Glasstaket – eller bare en usynlig barriere?
Når
temaet glasstaket for kvinner i arbeidslivet kommer opp, reflekterer Aasen over
hvordan problemstillingen har endret seg over tid.
–
Jeg har selv vært heldig og fått mange muligheter, men vi ser jo at utviklingen
av kvinnelige toppledere faktisk har gått tilbake de siste årene. På de 50
største selskapene på Oslo Børs i dag, er det kun fem kvinnelige toppledere.
Jeg er en av dem. Det sier noe om at vi fremdeles har barrierer å bryte, sier
hun.
Men hun mener at utfordringen handler om mer enn kjønn.
– Det er ikke bare kvinner som møter hindringer. Mange unge lederspirer, både menn og kvinner, vegrer seg for å ta steget opp fordi de føler at de må være perfekte på alle områder. Det er en enorm frykt for ikke å lykkes, sier hun.
Hun
viser til studier som viser at kvinnelige ledere vurderes strengere enn menn,
spesielt hvis de er tydelige og setter krav.
–
Menn som er handlekraftige blir sett på som sterke ledere. Kvinner med samme
lederstil kan bli sett på som kyniske eller krevende. Dette er en utfordring vi
må adressere, sier hun.
Hun
mener at ledere har et ansvar for å vise vei, slik at flere tør å ta steget
opp.
–
Vi som allerede sitter i lederroller må vise at vi er vanlige folk. Det er ikke
slik at du må være topptrent, spise perfekt og balansere alt uten problemer for
å lykkes. Vi må normalisere det å være menneskelig, også i toppledelsen, sier
hun.
Ledelse med tydelighet og tillit
Aasen
beskriver seg selv som en leder som gir stor frihet, men også stiller tydelige
krav.
–
Jeg har enorm tillit til folk. Jeg er opptatt av å være tydelig på
forventninger, men så må medarbeiderne få rom til å løse oppgavene sine selv.
Jeg tror på at hvis du viser at du har tro på folk, så leverer de bedre, sier
hun.
Men
hva skjer hvis noen ikke leverer?
–
Da må vi finne ut hvorfor. Er det uklare forventninger? Har de utfordringer i
livet sitt? Eller er det manglende innsats? Vi må alltid prøve å finne
løsninger først. Men hvis det ikke fungerer over tid, må vi tørre å ta
konsekvenser av det, sier hun bestemt.
Hun
har også innført en enkel rutine i konsernledelsen, som hun mener har vært en
suksess:
–
På hvert ledermøte starter vi med en "sjekk inn", der alle deler
hvordan de har det mentalt og fysisk. Det kan være så enkelt som "Jeg har
en syk mor, så jeg er litt sliten", eller "Alt er bra". Det
skaper psykologisk trygghet og en bedre dynamikk i teamet, sier hun.
Tør å prøve – og lær av feilene dine
Til
unge mennesker som ønsker å gjøre en forskjell i næringslivet, har Aasen et
tydelig råd:
–
Tør å prøve! Ikke vent til du føler deg helt klar. Du må ikke være perfekt. Det
viktigste er å være nysgjerrig, lære og tørre å ta sjanser.
Hun
er også opptatt av frivillig engasjement, og mener det er en god vei inn i
arbeidslivet.
–
Å stille opp for andre, også når det ikke betyr noe for deg direkte, enten det
er på dugnad eller i lokalsamfunnet, gjør at du bygger relasjoner og utvikler
deg. Det
er superviktig! Jeg tror mye av min suksess
kommer av at jeg alltid har vært nysgjerrig, engasjert og villig til å bidra.
Velger jobb med hjertet
På spørsmål om hvorfor hun valgte å bli toppleder i SpareBank 1 Østlandet, er svaret enkelt:
– Fordi jeg elsker å kunne påvirke positivt! SpareBank 1 Østlandet er en bank som jobber for å skape gode lokalsamfunn. Hvis vi kan bidra til at flere barn får delta i idrett, at småbedrifter får vokse, eller at folk får bedre økonomisk trygghet, da betyr det noe, sier hun.
Og med et stort smil avslutter hun:
– Dessuten jobber jeg med en fantastisk gjeng. Hver dag tenker jeg: Fy flate, så heldig jeg er!