NORDENS STØRSTE POTETPAKKERI LIGGER PÅ GRINDER: Daglig leder Thomas Harbosen og Bente Sæthren kjenner hverandre godt etter flere år på Hvebergsmoen Potetpakkeri.

– Poteten bør med i 5 om dagen

Følg potetens lange reise til middagsbordet

Hvebergsmoen Potetpakkeri på Grinder er Nordens største og et av Europas mest moderne. Bedriften pakker ufattelige 23 000 tonn årlig. Potetene går derfra ut til butikkene og ned på middagsbordene.

Tekst: Eva Alnes Holte / Film og foto: Kristin MacKie

Potetene som kommer til pakkeriet dyrkes fra Oslofjordområdet og helt opp til Tynset, de aller fleste fra potetlandet Solør med Grue og Åsnes i spissen

– Jordsmonnet her er ideelt for å dyrke poteter – fin sandjord uten stein, sier Thomas Harbosen.

Han tar oss med på en rundtur i den 12 000 m2 store bygningsmassen på Hvebergsmoen hvor et titalls forskjellige potetsorter blir veid og kontrollert, sortert, vasket, børstet og pakket.

Kvalitet

– Matpoteter skal oppfylle de tradisjonelle kvalitetskravene som markedet har satt til matpotet som god handelsvare. I grove trekk betyr dette at de skal være normalt utviklet med typiske sortsegenskaper og ikke ha for mange synlige tegn til skader eller feil. Samtidig skal potetene størrelsesorteres.

Thomas Harbosen forteller om et godt samarbeid mellom de 43 ansatte i pakkeriet og produsentene. Harbosen begynte i pakkeriet i 2016, før det jobbet han i 17 år med IT. Hvebergsmoen Potetpakkeri ble etablert av Knut Bakken i 1985. Det eies 67,15 prosent av Bama og 32,85 prosent av familien Bakken via Columbus Eiendom.

Pakkeriet er ett av Europas mest moderne. Her er det meste digitalisert så IT-kompetansen er en stor fordel også i denne jobben.

Mørkt og kaldt

Vi går inn i på lageret. Det er kjølig og dunkelt med et svakt grønlig lys. Poteter lagres best på fire til fem grader. Blir det kaldere, går stivelsen i poteten over til sukker og smaken blir søtlig. Blir det for varmt, kan de få groer.
– De «tror» det er vår og at de skal bli morpotet, sier Harbosen. – Potetene bør heller ikke utsettes for sterkt lys eller sollys, da kan de bli grønne. Grønne poteter kan være farlig i store mengder, men jeg tror du skal spise en god del før du blir syk.

Når potetene blir vasket og utsatt for lys og varme, har de ikke så lang holdbarhet som på et mørkt, kaldt lager.

Små mest populære

– Uansett hvem man møter har en mening om poteten. Det er et stort fokus på denne rotfrukten, hevder Harbosen. Han sier at historisk sett er de røde potetene mest vanlige her i landet, men at i dag er det de gule småpotetene som er øker mest, særlig blant de yngre forbrukerne. – De minste potetene tilberedes raskt. De kan kokes, stekes eller legges på grillen i aluminiumsbegre.

Forbruket av de store potetene har hatt en liten nedgang.
– Men til jul og påske skal «alle» ha de store potetene til ribbe, pinnekjøttet, lutefisken eller lammesteika. Og «alle» vil ha mandelpoteter.

Fem om dagen

Da pandemien stengte ned Norge, doblet Hvebergsmoen Potetpakkeri volumet over natten. Folk hamstret poteter og pakkeriet hadde sitt fulle hyre med å levere poteter ut i matbutikkene. – I 2020 leverte vi i underkant av 26 000 tonn. Nå er vi tilbake til normalen, altså mellom 22 000 og 23 000 tonn.

Jeg er som poteten – kan brukes til alt, sier vi gjerne når vi skal beskrive en jobb med mange forskjellige oppgaver. Ja, for sånn er det med poteten – den er nøytral i smaken passer til allslags mat, både kjøtt og fisk og grønt , i supper og og som stekt, stuet, kokt, grillet eller bakt.
– Vi skulle gjerne hatt med poteten i «fem om dagen». Norske poteter er en av de mest bærekraftige råvarene du kan spise, samtidig som bare én potet med skall gir deg halvparten av det daglige anbefalte inntaket av fiber, kalium, jern, sink og vitamin C. Poteter er godt og sunt – året rundt.

Les også Regjeringen foreslår fastprisavtaler på strøm

Powered by Labrador CMS