Skaffer blomsterenger og biehotell i bymiljø 

– Honningbier er “big business”, men villbiene er like viktige for matvareproduksjonen – noen må ta vare på dem også! 

«Noen» er samboerparet Egle Juodziukynaite og Joakim Mjelde Winum bak den ideelle organisasjonen Tiny Workers. Som studenter fikk de for et par år siden en million kroner i støtte fra Innovasjon Norge for å redde villbiene fra å bli utryddet. De to møtte hverandre på OsloMet hvor de studerte systemdesign.

Startet med honningbier

– Designfaget handler om å ta tak i et problem man vil løse, se det fra et fugleperspektiv og analysere det ut fra ulike vinklinger – for å si det enkelt, smiler Egle.

Utfordringen de begge ønsket å løse var basert på en artikkel i NRK. Der sto det at Norge manglet hele 30 000 bikuber. 

– Prosjektet vårt startet med fokus på honningbier – hvordan kunne vi redde dem fra å bli utryddet? 

Etter hvert ble paret mer opptatt av å redde villbiene:

Villbiene 

 - Vi forstod fort at det var villbiene som trengte mest hjelp. Honningbier og villbier er ikke det samme. Vi har over 200 forskjellige biearter i Norge, der kun én en av disse er den velkjente honningbia.Resten, deriblant 36 arter humler, er villbier. De bor ute i det fri, mens honningbiene liksom er husdyrene våre, forklarer Egle. 

Siden folk flest er så glade i honning, har de fått mye mer oppmerksomhet enn villbiene. Honningbiene har en større kommersiell verdi, men villbiene er også viktige for matproduksjonen og økosystemet i Norge. Hele 80 prosent av norske planter har nytte av besøk fra pollinerende insekter – deriblant villbiene. En fjerdedel av villbiene er rødlistet, og trenden er økende. Hovedårsaken til det er at det stadig blir vanskeligere for villbiene å finne mat og hjem. Ifølge forskerne vil halvparten av villbiene og andre insekter være borte om 50 år. Om 100 vil det ikke være et eneste insekt igjen.

Støtte fra lokalt næringsliv

Det vil si; hvis man ikke gjør noe med problemet. Tiny Workers jobber tett med forskere hos Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA). De har etablert tre Pollinator-Parker i Lillestrøm og skal etter hvert etablere flere over hele Norge. En Pollinator-Park består av en blomstereng, bieboliger og informasjonsskilt. Etableringen og vedlikeholdet finansieres av både lokalt og nasjonalt næringsliv.  Tiny Workers er også i gang med å inngå et samarbeid med en tilrettelagt arbeidsplass  i Lillestrøm om å bygge boligene.

– Den nasjonale pollinatorstrategien har som hovedmål “å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter for å opprettholde pollinering i matproduksjon”. Med strategien følger det ikke ett øre i støtte. Staten overlater gjennomføringen og finansieringen til kommunene, sier Joakim. 

Dermed konkurrerer villbiene med skoler, transport og helseverferd om bevilgningene – en håpløs kamp.

Tiny Workers har i stedet henvendt seg til det lokale næringslivet som støtter prosjektet økonomisk.  Lillestrøm kommune har gitt Tiny Workers areale bak rådhuset til Pollinator-Parker.

– Vi hjelper på en måte kommunen til å gjøre oppgaven den er pålagt av Staten uten for store kostnader. 

Gründerfellene

Egle Juodziukynaite og Joakim Mjelde fikk ideen til Tiny Workers for tre år siden mens de begge skulle begynne med masteroppgaven i systemdesign. Under et emne i masterløpet fokuserte de på  fallgruver for gründerne. 

– En av de største fellene er tidsoptimisme. Den fella går vi forresten fremdeles i, sier Egle. Hun forteller at det er vanskelig ikke å gape over for mye når de er så engasjerte som de er. – Alt er veldig interessant og alt virker relevant. Det er vanskelig å kutte oppgaver, noe vi stadig opplever at vi må. Det gjelder å ha visjonen foran oss hele tiden, ha ett mål og gå i én retning. 

Business Lillestrøm

Etter å ha fullført masteroppgaven – som de forresten begge fikk A på – tok de kontakt med Business Lillestrøm som har hjulpet det nystartede firmaet med kontorplass og nettverk. Tiny Workers har også fått en million kroner i startstøtte fra Innovasjon Norge. 

– Den støtten var helt uvurderlig. Vi hadde ikke klart å komme dit vi er i dag uten den, sier Egle. 

Joakim forteller at det har kostet hardt arbeid og lite fritid disse tre årene. 

- Heldigvis valgte vi et prosjekt vi vi brant for. Etter tre år er vi fremdeles veldig motiverte, sier han.