Kommentar til Regjeringens første gründermelding
Skuffende gründerpolitikk
Norske gründere får dessverre liten drahjelp fra regjeringens første gründermelding. Den er rett og slett skuffende lesning.
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Innlegget har tidligere stått i Romerikes Blad.
Vi trenger langt flere gründere som tør å satse, og skaper bedrifter som skaleres opp og ansetter mange. Men utsiktene for dem er dystre. Ifølge en McKinsey-rapport vil halvparten av alle inntekter globalt i 2026 komme fra tjenester, produkter og virksomheter som ikke er skapt ennå. Derfor er gründerbedrifter avgjørende – de vil skape fremtidens arbeidsplasser og er nøkkelen til å få Norge over fra råvareøkonomien.
Lite konkret
Fredag 1. november la næringsminister Cecilie Myrseth frem Stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. I innspillfasen til meldingen var målet at Norge skal være verdens beste land å starte og drive virksomhet i. Ved lansering var dette nedjustert til at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i. Regjeringen foreslår 53 tiltak. Det er dessverre 53 lite konkrete tiltak.
På vegne av gründerne våre på Business Lillestrøm har jeg deltatt på to innspillsmøter. Jeg har vært opptatt av rammebetingelser for å gi vekstbedrifter konkurransedyktige vilkår for skatt, opsjoner, kapital og talent. Innretningen av skattesystemet er svært viktig for nystartede selskaper, spesielt teknologibedrifter. Da er det skuffende at skattepolitikk er helt utelatt fra gründermeldingen.
Exit-skatten
En gründervurdering av gründermeldingen: Formueskatten på arbeidende kapital rammer gründere ekstra hardt. De må skatte av papirverdier på sine selskaper, med stor risiko for at mange av dem tvinges til å selge seg ned i egne selskaper for å kunne betjene statens skattekrav. De risikerer å sitte igjen med liten eierandel når de kommer i kommersiell fase.
Exit-skatten, skaper store utfordringer for gründere som flytter utenlands for å vokse. De kan få store skattekrav selv om selskapet taper verdi eller går konkurs.
Lite fokus på vekstbedrifter
Meldingen har lite fokus på vekstbedrifter. Gründere trenger tilgang på kapital, men regjeringen foreslår få tiltak som vil gjøre det attraktivt å investere.
Vage løfter om forenkling er ikke nok. Virkemiddelapparatet 2.0, ble lansert for to år siden, men gründerne trenger reelle kutt i byråkratiske barrierer.
Det er en svak satsing på forskning og utvikling (FoU), som er avgjørende for bærekraftig vekst. Meldingen nevner grønn omstilling, men har ingen løfter om støtte til FoU eller konkrete planer for å utvikle bærekraftige og konkurransedyktige næringer.
Langt bak Sverige
Mens Norge fortsatt henger igjen i oljealderen, utvikler våre naboland nye næringer og sterke vekstselskaper. Målt på evnen til å tiltrekke oss kapital og kompetanse er Norge på femte plass, i nordisk sammenheng. Den nordiske mesteren er Sverige. Europamesteren er Storbritannia.
Det hjelper lite med festtaler når skattesystemet forårsaker masseutflyttinger blant gründere og næringslivsledere. Skattepolitikken hindrer vekst og gjør det mindre attraktivt å investere i norske gründere. Når jeg møter gründere som må selge seg ut av sitt livsverk for å betale skatt til staten, er jeg redd for konsekvensene dette vil få på sikt.
Snakkes ned
Skal vi fortsatt ha råd til våre gode velferdsordninger, trenger vi innovative gründere. Som Shifter påpeker, har Norge en «erkenorsk» kultur for å snakke ned gründere som prøver og feiler. Hvis vi skal skape et gründervennlig Norge, må vi endre kulturen og snakke positivt om de som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser.
Hvis Norge skal hevde seg i det globale innovasjonskappløpet, må vi investere i gründerne som skaper fremtidens arbeidsplasser. Uten reelle tiltak for vekst og innovasjon står vi i fare for å sakke akterut.
Anette Gangnæs, daglig leder, Gründerhuset Business Lillestrøm
