Statistisk sentralbyrå: Forventer høyere aktivitet og økt forbruk

– Lavere renter og klar lønnsvekst vil gi høyere forbruk i husholdningene. Den økonomiske aktiviteten vil også ta seg opp som følge av økt offentlig forbruk og oppgang i boliginvesteringene, sa forskningsleder Thomas von Brasch på SSBs pressekonferanse om konjunkturtendensene fremover.

Pressekonferansen bød også på prognoser for internasjonal økonomi og analyse av boligmarkedet. Du kan se hele pressekonferansen her. 

Ifølge SSBs prognoser vil  aktiviteten i norsk økonomi ta seg opp, samtidig som inflasjonen fortsetter å falle. Lavere inflasjon og reduserte renter hos våre handelspartnere gjør at styringsrenta etter hvert vil bli kuttet også i Norge, heter det i pressemeldingen fra SSB som ble sendt ut etter konferansen. 

Aktiviteten tar seg opp i 2025

Norsk økonomi var preget av stillstand gjennom hele 2023 og den svake utviklingen har fortsatt så langt i 2024. Det er imidlertid flere faktorer som trekker i retning av at den økonomiske aktiviteten snart vil ta seg opp.

SSBs prognoser viser at aktiviteten i norsk økonomi tar seg klart opp i 2025 og kommer nær en konjunkturnøytral situasjon fra 2026. 

– Stillstanden i norsk økonomi er snart over, sier Thomas von Brasch.

Tror styringsrenta kuttes mot slutten av 2025

I desember 2023 satte Norges Bank opp styringsrenta til 4,5 prosent. Norges Bank setter styringsrenta i hovedsak for å stabilisere inflasjonen rundt 2 prosent og for å sikre finansiell stabilitet.

– Lavere inflasjon hos våre handelspartnere vil føre til at inflasjonen her hjemme fortsetter å falle. Reduserte renter internasjonalt bidrar også til at styringsrenta etter hvert kuttes i Norge, sier Thomas von Brasch.

I prognosene er det lagt til grunn at styringsrenta kuttes mot slutten av året. Pengemarkedsrenta ventes å komme ned fra 4,7 prosent så langt i år til 4,0 prosent i 2025 og videre ned til 3,5 prosent i 2026.

Prisveksten avtar

Konsumprisveksten har de siste årene vært svært høy som følge av internasjonale forhold og kronesvekkelse. Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne like sterk prisvekst. Veksttakten i konsumprisindeksen har falt fra 7,5 prosent i oktober 2022 til 3 prosent i mai i år. Framover ventes prisveksten å avta ytterligere.

Utviklingen i kronekursen er viktig for inflasjonen blant annet gjennom importpriser målt i norske kroner. Det er stor usikkerhet rundt valutakursens bevegelser. Forskning har vist at uendret kurs representerer en god prognose og vi har lagt til grunn at kursen holder seg på nivået fra midten av juni i årene framover. 

Boligprisene øker moderat framover

Husholdningenes forventninger til framtidige boligpriser og mulige politikkendringer, er faktorer som kan påvirke boligprisene i stor grad på kort sikt. På lengre sikt drives boligprisene av husholdningenes realdisponible inntekt, boligkapital, gjeld og realrente. Med det konjunkturbildet vi nå ser for oss vil boligprisene kun vokse mellom 3 og 4 prosent i årene framover. 

– Ettervirkningene av den høye veksten i konsumprisene og den høye renta vil legge en klar demper på oppgangen i boligprisene i årene framover, sier Thomas von Brasch.

Reallønnsvekst framover

Fra 2015 til 2023 har det knapt vært reallønnsvekst i Norge. I fjor ble den nominelle lønnsveksten 5,2 prosent, noe som innebar en liten reduksjon i reallønna. Etter mekling hos Riksmekleren ble Norsk Industri og Fellesforbundet enige om en ramme for årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området på 5,2 prosent i 2024. 

– Lønnskostnadsandelen, som er et mål på hvor stor prosentandel av verdiskapingen i økonomien som tilfaller arbeidskraften, falt mye i fjor som følge av god lønnsomhet i enkelte av virksomhetene som utgjør frontfaget. Den lave lønnskostnadsandelen vil trolig bidra til at lønnsveksten holder seg høy i årene framover, sier Thomas von Brasch.

Ifølge prognosene blir lønnsveksten 5,2 prosent i år, før den faller til noe under 4 prosent mot 2027. Med dette bildet vil lønnskostnadsandelen ta seg gradvis opp og nærme seg gjennomsnittet over de siste 20 årene. Reallønnsveksten vil da være nær 1,5 prosent årlig fram til 2027. 

Arbeidsledigheten fortsetter å stige litt

Gjennom 2023 økte arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) fra 3,5 prosent ved inngangen til året til 3,8 prosent ved utgangen av året. Så langt i 2024 har ledigheten fortsatt oppover og var 4 prosent i april, som er nær gjennomsnittet på 2010-tallet.

Det ventes at innvandringen av asylsøkere fra Ukraina vil øke både arbeidsstyrken og ledigheten framover. I tillegg er det ventet at bråstoppen i boligbyggingen medfører at flere blir arbeidsledige den nærmeste tiden. Ifølge SSBs anslag øker arbeidsledigheten til 4,1 prosent i år for deretter å stige videre til 4,2 prosent i 2025. 

Veksten internasjonalt tar seg opp

Verdensøkonomien vokser, men veksten er svak i et historisk perspektiv. I USA har økonomien fortsatt å vokse til tross for en stadig mer intensiv handelskonflikt med Kina. Men veksten har avtatt den siste tiden. Etter en periode med negativ vekst har euroområdet også begynt å vokse igjen. Konfliktene i Midtøsten og krigen i Ukraina har så langt ikke spredd seg til naboland og oljeprisene har vært relativt stabile.

– Med utsikter til videre økning i den globale handelen og bedre konjunkturer i store deler av Europa, har vi valgt å heve vekstanslagene for våre handelspartnere noe, sier SSB-forsker Roger Hammersland.

BNP-veksten hos Norges handelspartnere, som i gjennomsnitt har vokst med knappe 2 prosent årlig siden 2005, ventes å bli 1,2 prosent i år for deretter å ta seg gradvis opp til drøyt 2 prosent i 2027.