– Sammen blir vi sterkere og synligere

– Morild-nettverket for næringslivskvinner er både faglig og sosialt, sier initiativtaker Lotte Lundby Kristiansen. – Vi bygger kompetanse, knytter forbindelser, lærer av hverandre og hjelper hverandre med karriereplanlegging. Sist, men ikke minst – vi har det hyggelig og gøy sammen!

Tekst og foto: Eva Alnes Holte

Resultater blir det også av at aktive næringslivskvinner på Romerike treffes – flere har gjort karriere gjennom nettverket og andre har startet på en helt ny næringsvei. 

 Felles arena på tvers av bransjer

Morild-nettverket er et uformelt nettverk av næringslivskvinner på Romerike. Det ble startet i 2019 av advokat Lotte Lundby Kristiansen, Managing Partner i Halvorsen & Co, og Siri Berggren, banksjef i Romerike Sparebank. De ønsket å lage en felles arena for nettverksbygging og aktiviteter på tvers av bransjer. Målgruppen var kvinner med et bevisst forhold til personlig og karrieremessig utvikling. 

 – Morild er på en måte babyen min, smiler Lundby Kristiansen. 

Hun forteller at den krever mye arbeid, men gir også masse glede. – Heldigvis er det ikke lenger bare Siri og meg som tar vare på og utvikler nettverket. 

– Vi har fortsatt en vei å gå

 Navnet Morild er etter algetypene som lyser i vannet ved bevegelse. Størst lys skaper de når de er flere sammen. 

 Heier på hverandre

– Nettverket skal gi kvinnene inspirasjon og kompetanse til karriereutvikling og til å engasjere seg mer i næringslivet. Vår ambisjon er å bidra til faglig og personlig utvikling. 

 I løpet av de fem årene som er gått er det blitt 525 morilder på Romerike. De har flere samlinger i året hvor de får faglig input og knytter nye forbindelser med kunder og andre i næringslivet. Nettverket er uformelt. 

 – Vi i Morild heier på hverandre og oppmuntrer hverandre. Vi vil få kvinner til å våge mer, sier Lundby Kristiansen.

 De fleste toppledere eller daglige ledere i landet er menn, kun 17 prosent er kvinner. Landets aksjeselskaper har i dag en kvinneandel på bare 20 prosent i styrene sine. Hos de 200 største aksjeselskapene er kvinneandelen 30 prosent.

Lovpålagt kjønnsbalanse i styrer

 Historisk lov om kjønnsbalanse 

Før jul ble Regjeringens lovforslag om kjønnsbalanse i styresammensetningen vedtatt, det vil si at det skal være minst 40 prosent av det ene kjønnet. 

 – Landsorganisasjonen og Næringslivets Hovedorganisasjon stilte seg bak lovforslaget. Dette er en historisk enighet. Norge er første land i verden med en slik lov. 

 – Kan bidra til holdningsendringer

  Ikke alle var begeistret for den nye loven:

 – Motstanderne mente det var feil at Staten skal kunne bestemme styresammensetningen i private selskaper. De mente det var et utilbørlig inngrep i eierens styringsrett. 

 Selv synes advokaten at lovforslaget var godt. Hun sier hun er glad det ble vedtatt. 

  – Det er ikke nok å oppfordre til kjønnsbalanse. Jeg tror det nye kravet kan bidra til holdningsendringer. Menn har lett for å velge menn inn i styrer fra egne nettverk. Nå blir de nødt til å velge kvinner også. Mangfold er alltid positivt, mener Lundby Kristiansen. 

 Synliggjør kvinner via styreportal

Vi møter henne og Ine Foss i advokatfirmaets lokaler i Lillestrøm. Foss er daglig leder/partner i Kvikkere Hoder Rekruttering AS. Sammen skal de bygge opp en egen database med kandidater fra nettverket som er interessert i ulike styreverv. 

 – Kvinnenettverket Morild består av mange dyktige og engasjerte kvinner som er potensielle styrerepresentanter. Bedrifter, lag og foreninger samt andre interesseorganisasjoner kan etter hvert henvende seg til oss for å søke kvalifiserte styremedlemmer og styreledere, sier Foss. – Denne portalen er vårt bidrag til å synliggjøre og distribuere kompetansen til dyktige kvinner som vil og kan her på Romerike. 

 Menn velger likesinnede

Loven har en lang periode med overgangsregler. Først i 2028 skal alle selskap uansett størrelse ha innført 40 prosent kjønnsbalanse i styresammenheng

 – Mange trenger tid til å finne de riktige kandidatene. På landsbasis er det behov for nesten tretten tusen kvinner inn mot 2028, forteller Foss. Hun er også positiv til den nye loven: 

 – Flere selskaper legger ikke nok arbeid i å kvalifisere og rekruttere et godt sammensatt styre, både når det gjelder kjønn, alder og kompetanse. Menn velger ofte likesinnede, mye går på bekjentskaper og nettverk. Styrer sammensatt med mangfold og relevante kvalifikasjoner oppnår bedre økonomiske resultater. Og hvorfor skulle det være annerledes med utvelgelse til styrer enn krav til rekruttering av ansatte i organisasjonen for øvrig? Idrettslag og foreninger velger gjerne noen man kjenner eller ut fra interesse. 

 Foss oppfordrer kvinner som ønsker seg styreverv å ta kontakt med den aktuelle valgkomiteen eller bruke styreportalen. 

 Jante-lov og risikovilje

Men det er ikke alltid lett å få kvinner til å påta seg styreverv:

 – Kvinners risikovilje er mindre enn hos mennene. Mange kvinner frykter ansvaret de vil ha som styremedlem. Dyktige kvinner kan være redde for å ta steget, og tør ikke å fremheve sin egen kompetanse. Jante-loven lever fortsatt!

 – Det kan også være andre grunner til at de ikke ønsker å gå inn i et styre, innskyter Lundby Kristensen. – Vår oppfatning etter å ha vært engasjert i Morild i mange år, er at for noen kvinner oppfattes risikoen for å gå inn i et styre for stor og de frykter ansvaret de vil ha som styremedlem. Men hvis de har lyst og anledning, gir vi dem gjerne litt drahjelp!

 Kristensen forteller at kvinnenettverket Morild nylig har opprettet et eget styre. Vi trenger ikke spørre om kjønnsbalansen der... 

Samtidig er også menn velkomne, understreker de to.