Utvidelse av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven

Begrepet "arbeidstaker" i arbeidsmiljølovens §  1-8 er utvidet til "enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen".

 Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.

Lovgiver har nå i siste setning pålagt oppdragsgiver en betydelig bevisbyrde for å styre utenom at engasjerte oppdragstakere ikke skal falle inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser som verner en ansatt arbeidstaker. Dersom man nå som oppdragsgiver engasjerer enkeltpersonforetak – eksempelvis en snekker for å bygge en terrasse – vil snekkeren oftere bli definert som en arbeidstaker, hvoretter oppdragsgiver blir pålagt arbeidsgiveransvar, dekke arbeidsgiveravgift, feriepenger og forsikringer. Merkostnadene vil dermed kunne bli store og det juridiske ansvaret utvides.

Skillet mellom når snekkeren faller inn under arbeidstakerbegrepet og når vedkommende fortsatt anses som selvstendig oppdragstaker, tas ut fra de reelle forhold, og ikke nødvendigvis hva som er avtalt. I forarbeidene til arbeidsmiljøloven er det satt opp en syvpunktsliste basert på tidligere rettspraksis som kan tale for at det foreligger et arbeidstakerforhold:

1) Arbeidstakeren har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning

2) Arbeidstakeren har plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet

Lovpålagt kjønnsbalanse i styrer

3) Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendige for arbeidets utførelse

4) Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet

5) Arbeidstakeren får vederlag i en eller annen form for lønn

6) Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter, og er oppsigelig med bestemte frister

7) Det arbeides hovedsakelig for én oppdragsgiver

Arbeidsgivers styringsrett – særlig om arbeidstid og arbeidsoppgaver

 Dersom alle syv punktene er oppfylt vil snekkeren i vårt eksempel være en arbeidstaker. Det er imidlertid den faktiske relasjonen mellom oppdragsgiver og snekkeren som er avgjørende, og da vil særlig spørsmålet om snekkeren kun stiller sin egen arbeidskraft til disposisjon og om hen er underlagt oppdragsgiverens ledelse og kontroll være sentralt.

I og med at lovens ordlyd nå er formulert dithen at det tas utgangspunkt i at snekkeren er arbeidstaker om det ikke med overveiende sannsynlighet (langt mer enn 50 prosent sannsynlighet) klargjøres at det er et selvstendig oppdrag som utføres, blir det svært viktig å kunne dokumentere gjennom skriftlige avtaler med enkeltpersonforetak at arbeidet utføres som selvstendig oppdragstaker, og derav ikke omfattes av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven.

Søk minnelige løsninger

Vil du spare noen hundre tusen? Gjør det gjennom compliance og forhandlinger.

Lovendringen verner snekkeren med hensyn til å bli omfattet av arbeidsmiljølovens ufravikelige bestemmelser som ivaretar en arbeidstaker, men kan fort vekk få alvorlige konsekvenser for de som «kun» mente å gjøre en oppussing av huset ved å leie inn et enkeltmannsforetak. Som jeg tidligere har predikert i denne spalten, er derfor skriftlighet og gode omforente avtaler også her den enkleste og beste måten å unngå etterfølgende tvister og ansvar.